Solens rødglødende oppgang: Sosialisme og landet Norge

Dagens meningsmålinger (Januar 2010) sier at i dag er de borgerlige partiene i flertall og ville ha vunnet valget om det ble gjort i dag.  De borgerlige var egentlig i flertall ifølge valget-09 også.  Hadde demokratiet i praksis fungert ville ikke de røde og rødgrønne brun-fascistiske kateter-kommunistene fått stoppet distribusjonen av mennesker og velferd i nasjonen Norge i den grad vi befinner oss i nå.  Ta f.eks NSB´s tydligvis ikke-fungerende teknologi.  Det er ikke mange prosentene av landers olje-inntekter som skal til for å berike norges borgere med punktlig og komfortabel offentlig transport.  Kritikken går vel så mye til Oslo Sporveier, lokale buss-selskaper o.l.  Jeg kan komme meg hele døgnet med buss til f.eks. Drammen i fra Oslo, men her i Oslo stopper all “offentlig” transport rundt midnatt.  Enkelte natt-ruter kjøres på noen få unike dager vel å merke.  En buss trenger nødvendigvis ikke være full hele tiden for at ruten skal opprettholdes, dette er jo en av grunnene til at vi betaler staten skatt!  I stedet har styre og stell her i landet valg å bytte nordmenns opptjente verdier mot sentral-banken(es) verdiløse valuta og skjønnsmessige kunstige renter, altså ingen ting.  La pengene vi selv tjener være i fred så kan vi selv ha råd til en moderne bil-park, uten statens hjelp og klumsete veiledning.  Miljø-politikken deres er jo basert på manipulert forskning viser det seg nå.  Staten kan ikke få i pose og sekk lenger, den tid er forbi.  Staten har klort til seg folks materielle og spirituelle helse i lang lang tid.  Med sine underskudd på budsjettene idag, sitter de nå å slikker rene sin tallerkner.  Neste måltid serveres straks; skal vi la dem gå løs på oss eller skal vi selv høste hva planetens natur byr på i mangfold?  Byråkratiet krever dessuten mange trær, noe vi heller burde offre på veiutbygging som jeg ser det.  Noe som igjen ligger latterlig langt etter i Norge i forhold til Europa og resten av den siviliserte verden.  Staten er til for folket, ikke omvendt.

Men er det bedre at den høyre-orienterte og tradisjonelle støyringmetoden blir kuppet av internasjonale bilderbergere som Siv Jensen og Egil Myklebust?  Dette er bare en moderne vri og muligens det siste skrittet før fullbyrdelse av “jerngrepet” til den slavedrivende storbonden og en  “Ny verdens orden”.  Enn så lenge styringsmåten er et sosialistisk demokrati, vil også Høyres og FRP´s politikk bli farget av den sosialistiske parasitt og degenerert.  Jeg oppfordrer folk til å søke den orginale tanken bak nasjonen, og individets trygghet, f.eks. i forhold til fremmede lovbrytere.  En nasjon er en samlig av likesinnede, derfor burde ikke alle verdens land strømlinjeformes utenifra med hverandre kulturelt og relgiøst, men kun handelsmessig til en viss grad.  Nasjoners styrke kommer innenfra, og dette gjelder også oss mennesker.  Makt og valuta må nødvenigvis forbli lokalt styrt, men helst basert på et universielt kompatibelt system, som f.eks vekten av rent gull eller sukker.  Over en viss størelse vil hierarkier resonere med seg selv og selv være  sin egen årsaken til sin undergang og destruksjon.  Det handler ikke om rett og galt, det handler om balanse of fysikk.  Sosialisme handler dessverre ikke om å dele, men om å ta og lyve om å ta.

Tidligere SV-mann, journalist og forfatter, Erling Borgen adresserer, i dette klippet fra NRK, Sv´s svik i forhold til sitt partiprogram og sine velgere.  Du vil legge merke til hvordan de rødgrønnes representanter er mestere i moderne ordmagi, når Borgen enkelt legger 1+1 i sammen og konkluderer med at Sv faktisk administrerer Norges deltagelse av krig Afghanistan.  Bård Vegard Solhjell forsvarer dette med å si: “Sv går/gikk ikke innfor dette…” og beveger seg vekk for Borgens språk som var i presens og til en hypotetisk dimensjon.  Sjeldent kommer det enorme spriket mellom ord og handling hos enkelte norske ledere så klart frem.  Partipolitikk er også med på å begrense individets detaljerte og små ønsker og endringer, og dette forhindrer oss i å nå et nivå av krystallisert perfeksjonisme som potensielt allerede ligger i oss alle.

Vennlig hilsen Lasse Sver