Vannbevegelsen Norge

Rockefeller og Stoltenberg-familiene prøver å ta kontroll over det livsviktige drikkevannet i Norge.  Fight back!

http://www.vannbevegelsen.no/

http://www.facebook.com/group.php?gid=49072024794&v=app_2373072738

http://www.nettkatalogen.no/firmainfo/vannbevegelsen_-_folkebevegelsen_for_bevaring_av_vann_som_felles-_gode/1972762488.htm

Bli medlem nå!

Advertisements

Slavedriverne i Norge siden 1940: Sentralbanken

Makt har et ansikt – Jens Chr. Hauge

Strategen, ideologen og samfunnsbyggeren Jens Chr. Hauge. Det var han som bygde landet etter krigen. Som utviklet de nye grunnleggende politiske, industrielle og samfunnsmessige systemene vi har i Norge i dag. Men han var også Hauge, CIA-agenten, Bilderbergeren og Atom-opprusteren. Hans mange roller gjorde ham til en slags skjult landsfader, på godt og vondt.


Det er utrolig hvor dyktig denne mannen var til å få igjennom storpolitiske beslutninger gjennom lyssky kommunikasjon og manipulering. Han konspirerte gjennom deltakelse i styrer og komiteer, brev, og hemmelige møter, for å sette folk opp mot hverandre og få maktpersoner til å gjøre som han ville. Man ville ikke komme på kant med Hauge, mange var livredde for ham. Han plasserte personer strategisk rundt som han selv fant det for godt.

Han fikk opprettet en egen stilling til seg selv ved Arbeiderpariets partikontor, hvor han sammen med Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie dannet et ideologisk-organisatorisk maktsentrum som befestet grunnprinsippene som har styrt det meste av utviklingen i etterkrigstiden. En aktiv industripolitikk, korporativt samvirke, demokrati og vestlig orientering (USA).

Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet i grenselandet mellom de sivile og militære delene av motstandsarbeidet under krigen, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i London og Forsvarets Overkommando. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand. Det må også nevnes at han beordret han likvidasjoner, og at han fortsatt var for dødsstraff etter krigen.

I etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen. Dette besto blant annet i styrking av «radiokontroll-tjenesten», utenlands informasjonstjenester via Handelsflåten og andre metoder, som flyrekognosering og bruk av agenter. Hauge grunnla Stay-Behind, og dermed norske etterretningstjenester.

I 2008 ble det kjent at han også arbeidet for amerikanske OSS (Office of Strategic Services), forløperen til CIA. De bygde et nettverk av etterretningsbaser for hemmelige agenter, kurerer, våpen og utrustning i Norge. Denne virksomheten foregikk i all hemmelighet.

Hauge var en nøkkelperson i overvåkningen av kommunistene under den kalde krigen. Som Justisminister løy han for Stortinget om overvåkning av venstreorienterte, og også for Lund-kommisjonen, som han var en hard motstander av.

Han la også grunnlaget for å bygge opp Israel til en atommakt. Hauge sørget for salg av norsk tungtvann til Israel, og fant måter å gjøre dette på uten å måtte søke norske myndigheters godkjennelse, og ved omgåelse av internasjonale retningslinjer og kontrollsystemer. Som styremedlem i Noratom kunne han videreselge tungtvann, som Norsk Hydro selv ikke kunne selge til Israel. Dette skjedde under konspirering og hemmeligholdelse. Hauge visste at Israel ville bygge kjernefysiske våpen i samarbeid med Frankrike, og tjente store penger på dette.

Gjennom sine uformelle kontakter i andre staters regjeringer, militære og etteretningsfolk, var han med på opprettelsen av NATO i 1949, og en viktig nøkkelspiller i å utforme hva NATO skulle være og hvordan de skulle jobbe. Dette var under tiden han var forsvarsminister, og han jobbet også for Norges tilslutning. Tilslutningen er i strid med grunnloven, demokratiske og parlamentariske prinsipper, og et overtramp mot det norske folk.

Det var Hauge som foreslo opprettelsen av Forsvarets forskningsinstitutt (som i dag samarbeider med britisk og amerikansk etterretning).

Han ordnet også forholdene for at Kongsberg våpenfabrikk kunne tjene seg søkkrike på å selge på det internasjonale markedet. Kongsberg var et statlig foretak, men Hauge organiserte forholdene for statlig styring og halv-privatisering. Det samme gjorde han for Statoil, og opprettet systemer for hvordan Staten kunne styre beslutninger i et privat finansiert foretak. Total kontroll og ingen risiko.

Når man ser på historien, hersker det liten tvil om at denne lynende intelligente mannen, var en av de mest betydningsfulle nordmenn i det 20. århundre. Det er paradoksalt at så lite av hans innflytelse er fremme i dagens lys. Han var maktglad, lukket og arrogant, holdt alltid kortene tett til brystet, og foraktet media. Systemene hans lever i beste velgående i dag, og vi lever i dem. Så det viktigste vi kan spørre oss i dag, er hvem som forvalter arven etter Jens Christian Hauge.

Her er noen av vervene han har hatt:

I 1995 ble han tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd i gull.

Hauge ble bisatt fra Ris kirke i Oslo 7. november 2006. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning.


Hanne Nabintu Herland gir deg sannheten om Norge

Hanne Nabintu Herland viser seg å være en både smart og sexy relgionshistoriker!  Hun fikk passet sitt påskrevet av “fienden” når hun ytrett i media at vår “kjære” prinsesse er en heks.  At HKH Mærtha selv erkjente nekromansi i Stavanger Aftenblad, for senere å benekte det, sier det meste om den saken.

Hanne er aktuell med bestselgerboka ALARM, og hun er et godt bidrag til å få Norge til å vurdere sin nokså kritikkverdige posisjon i verden.

Årets hardeste debattbok! Hanne Nabintu Herland, kjent kontroversiell religionshistoriker og en av Norges mest TV- og medieprofilerte samfunnsdebattanter, beskriver hvordan Norge er i ferd med å begå kulturelt selvmord. Det er på tide å høyne respekten for den norske kulturen og dens tradisjonelle verdier. Det sylskarpe kampskriftet analyserer paradokset at Norge er et av verdens rikeste land som likevel sliter med store medmenneskelige utfordringer.

Sjekk ut dynamitt av et foredrag med Hanne her: http://www.vimeo.com/15601506 (tilbake!)

Det tar for seg den monoteistiske Solkongen, Marxisme/Nasjonal Sosialisme, ateisme, Darwin og ulykkelighet, og det rettes sterk kritikk til våre ledere og universitet som nekter å åpne øynene for hva som skjer på resten av planeten vi bor på.

Besøk Hannes hjemmeside!

Ny BOK: Human Rising

Roar Mikalsen er ute med sin andre bok som tar et oppgjør med politikk, lovgivning og selvmotsigelser i rettssytemet i Norge og verden.

Last den ned her:  Human Rising – Roar Mikalsen – 2010 (12.1MB PDF)

I internasjonal sammenheng er Norge en kjent fredsnasjon: Vi utgir årlig Nobels fredspris og vi liker å ta initiativ til fredsforhandlinger rundt om i verden. Det norske folk og våre politikere liker så klart å smykke seg med denne posisjonen.  Men vi har som nasjon allikevel et noe schizofrent forhold til oss selv, ettersom det er en viss avstand mellom hva borgerne av Norge tror er sannheten om oss selv, og hva som er realiteten.

For vi roser oss av vårt rykte som fredsstiftere og fordømmer villig åpenbare mangler ved rettssikkerheten i ”mindre fremstående” land enn vårt eget. Men våre tradisjoner og våre ambisjoner om å fremstå som fredsnasjon, henger i en tynn tråd om vi ser under fasaden vi liker å ta til inntekt for vår sak.  For én ting er at vi er verdens største våpeneksportører i forhold til folketall, og at vi villig vekk — og så godt som betingelsesløst — har gitt vår støtte til amerikanernes krig mot terror siden den startet i 2001 (vi støtter ikke bare denne kampanjen moralsk, men også med rundt 600 menn i aktiv tjeneste i Afghanistan).

Leserinnlegg til Samfunnsliv (18. juni 2001): Hva skjuler Gaustads Massegrav ?

– en skammens bauta –

7. mai 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Ris i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB! I massegraven finnes også andre forsvarsløse mennesker som bl.a. Lebensbornbarna og lobotomiofre, – sikkert også andre forsvarsløse ofre for Gaustads grusomheter! Hvorfor markering? En tilfeldighet som så mye annet! Jo, arbeiderpartimannen, legen, psykiateren, sosialpolitikeren og rasehygieneren Johan Scharffenberg (1869 – 1965) skulle denne våren / denne dagen hedres og bekranses som den “store guru han var” ifølge AP! ( – og hvor mange tater-liv og andre liv har JS på samvittigheten (?) – ). Dette likte Romaifolket dårlig, – og jeg skjønner dem meget godt! Romanifolket ville hedre sine egne, – derav minnestund 7. mai hvert år kl. 1500, Ris kirke!

Og i år, 7. mai 2001 – altså 6. gangen, ble det igjen foretatt en offisiell markering, – og undertegnede tipset Akersposten om arrangementet, og Akersposten stilte opp, og hjertelig takk for det!

Det er Gaustad sykehus’ “medisinske” eksperimenter fra rett før og etter krigen som er starttidspunktet, og helt fram til så seint som til midten av 70-tallet som er årsak til at et utall mengde forsvarsløse mennesker ble begravet under en navnløs stein, (massegrav).

Historien til ofrene er hvordan EtterkrigsNorge skulle kvitte seg med de uproduktive og avvikende. Minusvariantene skulle systematisk utryddes m.h.t. arbeidsleire, tvangsskolering, barnehjem og “medisinsk behandling”. Gaustad sykehus er ansvarlig for det siste punktet som også er det mest uhyggeligste! Håper at rett kommer for rett en dag, – og at ofrene kan bli hedret som det de bør.

Psykolog og tidligere forsker Joar Tranøy begynte å interessere seg for massegraven på Ris på begynnelsen av 90-tallet. Han tok kontakt med Gaustad og den daværende direktør. Resultatet ble en avhandling: “Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus” offisiell stensil nr. 64 fra UiO. Joar Tranøy la frem beviser om at 24 prosent av ofrene som ble utsatt for hjerneinngrep mellom 1941 og 1950 døde, – og dette var den direkte årsak til at  tilgangen på informasjon fra Gaustad sinnssykehus for Tranøy ble stanset. Kjetil Lund – “Lund-kommisjonen” – ble hentet inn til å forsvare Gaustad sitt standpunkt om å nekte Tranøy innsyn ettervært i Gaustads sykejournalene. Det hele ble for farlig for Gaustad – antagligvis hadde den samme herr Kjetil Lund fått bundet mandat fra Gaustad om hva han skulle komme fram til?

Direktør ved Gaustad, Anne-Lise Bergenheim, har uttalt tidlig på 90-tallet at i hvilken grad CIA og det amerikanske forsvardepartementet har sponset hjerneforskningen ved Gaustad sykehus, kan ta flere måneder å finne ut av for Helsedirektoratet. Og mange dokumenter forefinnes ikke i arkivene, verken på Gaustad eller i Helsedirektoratet, ja, naturlig nok spør du meg! Har almenheten siden fått vite hva som skjedde?

En sentral person i dette bildet er hjernekirurg (leses: hjerneødelegger) Carl W. Semb-Jacobsen! I flere 10-år, 50-, 60- og 70-tallet har han fått hundretusner av dollar fra CIA / FBI for å foreta såkalte stereotaktiske operasjoner med implementering av elektroder i hjernen. Diverse sjefsleger ved Gaustad har søkt i gamle arkiver på sykehuset. Resultater om denne søkningen er ikke kommet almenheten til kunnskap så vidt jeg vet!, – og ja, naturlig nok spør du meg. Modum Bads’ sterke mann (direktør), den kristne Gordon Johnsen, plukket ut sine kasus på ordre fra FBI / CIA m.h.t. LSD-“behandling” og noen av disse ofrene havnet ettervært hos Semb-Jacobsen på Gaustad for hjerneinngrep. Noen døde og ligger antagligvis i Ris’ massegrav!

Jeg kan ikke avslutte dette innlegget uten å komme inn på Gaustads “store sønn”, direktør, lege, psykiater og professor ( – du verden – ) Ørnulv Ødegård. Han var mer enn i 50 år den “store” internasjonale hjerneforskningens far og kontaktperson og stilte dr. Mengele og andre tyske konsentrasjonsleirleger helt i skyggen. Ødegård, helsedirektør Karl Evang og statens overlege i psykiatri Christofer Lohne Knudsen la opp hjerneforskningen i Norge og den fikk høyeste prioritet.

Hva kan disse stilles til ansvar for? Antageligvis mye, – derfor “Lundkommisjonen” på 90-tallet på Gaustad! som nektet videre forskning av psykolog Joar Tranøy!

Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som formann i en komite som skulle lage forslag til ny sinnssykelovgivning, – og Ødegård fremkom med forslag. Og Ødegård trumpet igjennom til fortvilelse fra juristene at ordene “alvorlig sinnslidelse” skulle etter norsk rett være nøyaktig det som lege(ne) fant å legge i begrepet når ofre ble undersøkt! En gang har dette blitt prøvd rettslig, – nemlig i Juklerødsaken da retten skulle vurdere om Juklerød hadde vært “alvorlig sinnslidende”. Vi vet at Juklerød fikk rett i skolesaken 11. august 1995 og som var ene og alene eneste årsaken for tvangsinnleggelse av Juklerød den 22. november 1971.

Apropos Ødegård: Samfunnspartiets Bertram Dybwad Brochman skreiv ei bok “Til Mentalundersøkelse” rett etter krigen hvor han karakteriserte Ødegård som en stor psykopat. Brochman ble dømt til 3,5 års fengsel for landssvik p.g.a en tale han holdt ca. 10. juni 1940 (da kampene i Krigs-Norge opphørte). Ødegård var en av to som skulle mentalundersøke Brochman. Det gikk som det måtte gå. Psykopaten Ødegård kjente ingen nåde. Paradoksalt holdt Brochman den “samme tale” 9. april 1934 uten at noen reagerte, – en kjærlighetstale til det tyske menige folket etter at Hitler kom til makta i Tyskland januar 1933. Brochmans kristne forankring var utslagsgivende! til det tyske folket som ble villfaret av de nye makthaverne.

Med mitt kjennskap til psykiatrien generelt og Gaustad sinnssykehus spesielt, mistenker jeg Gaustad sinnssykehus for å skjule gedigne sannheter om uskyldige ofre som i dag ikke tåler sannhetens lys. Og Gaustad blir beskyttet av systemet; – beskyttet av politikk, psykiatri og rettsvesen, – en særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i “land vi ikke liker å sammenligne oss med”, som man sier det på Tinget. Men i Norge, i moderne tid  –  og like foran våre øyne? Ja!

Det må være enhver borgers rett til å bekjempe at vårt samfunn blir styrt slik – – – – –

NB! 29. oktober 2001 går sammenslutningen av Lebensbornbarna til rettssak mot Den Norske Stat! Her dukker det sikkert opp mye interessant, – også om hva massegrava på Ris skjuler?

Thore Lie

siviløkonom

Leserinnlegg: Åpent brev – til Stortingets direktør Hans Brattestå!

På side 6 i VG den 5. desember 1996 er det et helsides oppsett om Gerrit Løberg som ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef i 1994. Fra dette siterer jeg følgende: «Stortingets direktør Hans Brattestå sier til VG at han ikke er kjent med at Stortingets sikkerhetssjef har vært inne til avhør hos Lund-kommisjonen. Dette vil jeg derfor ikke kommentere. Det eneste jeg kan si, er at Løberg orienterte oss om sin bakgrunn da han ble ansatt. Hans kvalifikasjoner gjorde det enkelt å velge ham som sikkerhetssjef, sier Brattestå.»

Jeg tillater meg å spørre Dem, direktør Brattestå: Utgjorde den etterfølgende saken endel av den bakgrunn som Gerrit Løberg orienterte Stortinget om da han ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef, og var den en av de kvalifikasjoner som gjorde det enkelt å velge ham til stillingen?

Og saken er denne: I brev av 10.10.1979 fra Politilegen i Oslo ble arkitekt Eirik Finne av Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer anmodet om å møte opp til en samtale med Politilegen den 19. oktober 1979, – i anledning av at det var reist spørsmål om han var strafferettslig tilregnelig. Eirik Finne hadde med seg to vitner ved fremmøtet, og sammen fremsatte de krav om å få vite hva han hadde gjort seg skyldig i, hvem som sto bak forsøket på å få ham erklært sinnssyk og innesperret i sinnssyke-asyl, samt krav om å få utlevert alle dokumenter i forbindelse med dette forsøket. Men dette ble avslått av politiet. Senere forsøkte Eirik Finne i årevis å få utlevert disse dokumentene uten resultat. Først etter 16 ½  år lyktes det meg å få utlevert saksdokumentene i brev av 2. mai 1996 fra Oslo Politikammer, undertegnet av Unni Fries Stepaschko, politiadjutant.

Dokumentene var åpenbart blitt holdt tilbake i så mange år for at saken skulle bli foreldet. Fordi de avslører at arkitekt Eirik Finne var blitt offer for kriminelle handlinger begått av norske myndigheter. I en rekke av saksdokumentene fremgår det nemlig at dette var en straffesak i hvilken Eirik Finne hadde status som siktet for forbrytelser. Dette er etter straffeprosesslovens § 97 en meget alvorlig rettshandling, som ville ha gitt Eirik Finne bestemte rettigheter, som f.eks. rett til en offentlig forsvarer, dersom han hadde fått vite det den gang i 1979.

Hele saken var en eneste kriminell handling begått av Stortinget, Stortingets Presidentskap og Stortingspresident Guttorm Hansen, i det øyemed å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt og isolert fra samfunnet på politisk grunnlag. Dette fremgår av et brev datert 5. desember 1978 til Det Kgl. Justis- og Politidepartement fra Stortingets presidentskap, undertegnet av Guttorm Hansen, president. Og brevet ble fra Justisdepartementet sendt videre til riksadvokaten og derfra til Eidsivating statsadvokatembeter, som videresendte det til Oslo politikammer, Kriminalavdelingen før det havnet hos Politilegen.

På veien var brevet også en tur innom Kommunaldepartementet, som på den tid var Eirik Finnes øverste arbeidsgiver. Og alle disse «seriøse» instansene godkjente åpenbart Stortingets kriminelle handlinger. Av dokumentene fremgår det videre at alle de her nevnte delinkventene hadde benyttet Gerrit Løberg som sin lakei og håndlanger i forsøket på å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt. Dette fremgår av flere dokumenter og spesielt av en rapport datert 15.1.1979, skrevet av politibetjent Gerrit Løberg i Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer.

I denne rapporten har Gerrit Løberg boltret seg i korrupte og kriminelle handlinger for å gjøre sin oppdragsgiver Stortinget til lags, – i den grad at han i sannhet har gjort seg fortjent til sitt Jernkors!!!

Rapporten vrimler av politimessige overtramp, som usannheter, utilbørlig press på andre personer til lovbrudd, etc. Var det denne servile slikkingen av Stortinget, Presidentskapet og Guttorm Hansen som kvalifiserte Gerrit Løberg så sterkt at han ble nærmest selvskreven til stillingen som Stortingets sikkerhetssjef, herr Stortingsdirektør Hans Brattestå?

I går sprang bomben, – eller er dette noen bombe, har vi ikke blitt vant til at overvåkingspolitiet gjør som dem vil – Berge Furre ble overvåket mens han satt i Lund-kommisjonen, en kommisjon som nettopp skulle granske de hemmelige tjenestene.

Finne-saken er trakasering på sitt aller verste og bare viser at vi har politiske fanger her i landet. Og at vi har politiske fanger her i landet, fikk vi et udiskutabelt bevis på den 11. august 1995, da i et brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Arnold Juklerød som innrømmes at skolemyndightene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. Stortinget ble ført bak lyset, – og som Juklerøds advokat skriver i en pressemelding fra 7. september 95, – «dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende.»

Hadde de lett litte grann Brattestå, så ville det være mulig å finne en annen kandidat som hadde et mer nyansert syn på dette med Menneskeverd, og vært mer lojal mot et sant Demokrati og en Rettsstat som Norge kunne være bekjent av å være. «Let så skal dere finne», står det et visst sted.

Thore Lie, Oslo.

P.S. I hvilken lov står det at Stortinget, Presidentskapet og Stortingspresidenten skal forlange norske vitenskapsmenn tvangsinnlagt i galehus, når de advarer mot farer som truer samfunnet? D.S.