En ny verden i sin emning

Skrevet av Fredsvenn den juni 8, 2010.  Publisert på blikk.wordpress.com

Atlanterhavspolitikken

Overvåkingstjenesten i Norge ble opprettet i 1937 av Ap-regjeringens Trygve Lie, som fungerte som justisminister fra 1935 til høsten 1939. Han ga bl.a den russiske kommunisten Lev Trotskij, som hadde blitt forvist fra Sovjet etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter Lenins død og som var hovedmotstanderen til Stalin, oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister.

Det var justisminister Trygve Lie som gjennom to provisoriske lover fikk internert Trotskij med brev- og besøksforbud og til sist i all hemmelighet fikk sendt ham ut av Norge til Mexico før jul 1936.

Lie sendte bl.a også nazisten Jonas Lie (Terbovens favoritt som ble Quislings politiminister) til Finnmark for å overvåke kommunister som, blant andre, nøytralitetsvakten Nordahl Grieg. Norge ble deretter invadert – ikke i nord og østfra av kommunister, men sørfra av nazister, hvor av sistnevnte hadde stor nytte av Lie’enes markarbeid da de forfulgte norske patrioter.

Fra den 1. oktober 1939 ble Lie handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering og i november 1940, da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra den 21. februar 1941, overtok han posten som utenriksminister. Lie var fungerende statsminister den 16. april til den 7. juli 1942.

Sammen med Oscar Torp representerte Lie tyngdepunkter i London-regjeringen. Med diplomatisk dyktighet og handlekraft bidro Lie til å styrke Norges stilling i forhold til de allierte. Både Lie og Jens Christian Hauge arbeidet for og står i lønnsarkivet til amerikanske Office of Strategic Services (OSS), som senere ble til CIA. CIA og MOSSAD har alltid stått hverandre nært. Flere andre sentrale norske politikere og militære jobbet også for OSS. Blant dem var forsvarssjef Wilhelm Hansteen, Høyre-politiker Håkon Kyllingmark og Knut Lier Hansen fra tungtvannssabotasjen på Rjukan.

En omfattende militæravtale mellom Norge og Storbritannia ble undertegnet den 28. mai 1941 av utenriksminister Lie og den britiske utenriksminister Anthony Eden. Dette var første gang i moderne historie at Norge inngikk en politisk og militær allianseavtale med en annen stat. Avtalen, som kom i stand på grunn av at regjeringen var klar over at Norges skjebne var nøye knyttet sammen med Storbritannias, var i seg selv et vitnesbyrd om et faktisk våpenfellesskap etter det tyske angrepet på Norge.

I løpet av det første krigsåret hadde norske væpnede styrker blitt bygd opp for aktiv tjeneste samtidig som et gjensidig tillitsforhold hadde utviklet seg mellom de to lands politiske og militære myndigheter. En ny og mer samarbeidsorientert utenrikspolitisk linje hadde blitt lagt til grunn da Trygve Lie avløste Halvdan Koht som utenriksminister ved årsskiftet 1940-41.

Lie og hans rådgivere gikk straks inn for å fremme atlanterhavspolitikken. Denne politikken, som den nye alliansepolitikken som London-regjeringen slo inn på senhøsten 1940 og som fikk sin endelige og autoritative utforming i dokumentet Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, ble vedtatt under en regjeringskonferanse i London den 8. mai 1942, betegnet et fullstendig oppbrudd fra mellomkrigstidens nøytralitet, og knyttet med stor entusiasme norske interesser til de atlantiske stormakter, i første rekke Storbritannia og USA. Mht. nordisk samarbeid slo dokumentet fast at et nordisk forbund isolert fra atlanterhavsmaktene overhodet ikke var aktuelt for Norge.

Enkelte hevder at disse krefter rundt Trygve Lie, Haakon Lie og Jens Christian Hauge da solgte Norge til internasjonale organer. Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie ble også kritisert for å ha forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein Eiliv Austlids innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i aprildagene 1940 på Dovre. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte Krigskorset med sverd til Austlid post mortem den 2. oktober 2009.

Atlanterhavspolitikken, som i første rekke ble drevet frem av utenriksminister Trygve Lie og hans medarbeidere, løp ut i vanskeligheter i 1943 i og med Sovjets nye og mer offensive posisjon. Den mulighet at Sovjet etter krigen ville stå som en stormakt i strukturell konflikt med atlanterhavslandene førte til en omlegging i norsk tenkemåte i retning av det som ble kalt brobygging mellom øst og vest. Denne politikken fortsatte i noen år i etterkant av Tysklands kapitulasjon, men ble avsluttet som en del av den kalde krig etter Tsjekkoslovakia-krisen, da NATO ble det norske altemativ.

Lie fungerte som utenriksminister frem til han i 1946 ble valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han frem til 1953, da han på grunn av at Sovjet boikottet ham ble etterfulgt av Dag Hammarskjöld, som hadde vunnet anseelse gjennom sitt arbeid for OEEC, som kom til å bli erstattet av OECD. I følge Lie, som blant annet hadde støttet opprettelsen av Israel og Indonesia, samt hatt oppsyn med tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og som hadde stått sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950, overtok Hammarskjöld ”verdens mest umulige jobb.”

Da antikommunistiske strømninger og McCarthyisme rammet FN-hovedkvarteret på Manhattan med full styrke i 1952–1953 oppsto det krise i FN. Fra slutten av 1940-årene hadde det pågått en heksejakt i USA, der liberale og radikale amerikanere ble forfulgt, og tusenvis fikk liv og karriere ødelagt av beskyldninger om kommunistisk virksomhet. I løpet av de siste seks månedene av Trygve Lies funksjonstid som generalsekretær, ble også FN-systemet satt under lupen. Kommunistjegerne mente det fantes en rekke spioner og agenter både blant de utenlandske delegatene og blant amerikanske statsborgere som var ansatt i FN-sekretariatet.

Høsten 1952 ble et stort antall FN-ansatte amerikanere innkalt til avhør for en føderal storjury og en senatskomité. Uten at det ble tatt ut tiltale mot noen, ble det skapt et inntrykk av at disse bedrev kommunistisk undergravingsvirksomhet i ly av FN-systemet. Trygve Lie, som etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 hadde vært opptatt av at FN ikke skulle ha aktive kommunister i staben, reagerte ved å si opp ansatte som hadde nektet å forklare seg under henvisning til Fifth Amendment – retten til å nekte å vitne mot seg selv i en straffesak.

På det tidspunktet hadde FN gjennom flere år mottatt konfidensielle opplysninger fra det amerikanske State Department om amerikanere ansatt i FN-sekretariatet, og i 1953 engasjerte også FBI seg. I løpet av noen få uker ble det foretatt intervjuer og tatt fingeravtrykk av alle amerikanere ansatt i FN-systemet for å avdekke eventuelle kommunistiske agenter. Flere ble deretter oppsagt. Lies håndtering av kommunistjakten i FN-systemet bidro til å svekke hans posisjon og utgjorde en av årsakene til at han trakk seg som generalsekretær i november 1952.

Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963, deretter industriminister fra 1963 til 1964 og handelsminister 1964 til 1965. Han ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogsordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953).

Fascisme

Året 1933 hadde amerikanske forretningsmenn langt ute på høyresida en plan om å kuppe det hvite hus ettersom de fryktet for at politikken til president Roosevelt ville føre til kommunisme. Blant initiativtakerne var medlemmer fra flere av landets mest berømte familier, der i blant Bush familien. Prescott Bush fungerte som Hitlers banker i USA. Bankene støtter ulike hærer og slipper å straffes i etterkant av en krig. Business as usual. Det såkalte Business Plot hadde som mål å velte den gryende velferdsstaten som var ved å bli etablert i USA i etterkant av den økonomiske krisen i 1929.

Det som tydelig trer frem er hvor mye makt enkeltpersoner har, hvor sterke bånd det er mellom ulike familiedynastier og hvor sterke båndene er mellom stat og kapital. Det å snakke om demokratiske samfunn er intetsigende pjatt realiteten tatt i betraktning. Både bankere og industrialister, noe som også danser sammen i skjønn forening, er blant samfunnets overhoder. For å se hvordan dynastiene USA utvikler seg er det verdt å studere Bush familien. Industrialisten og entreprenøren Samuel Prescott Bush var Bush familiens patriark.

Samuel Bush var far til den amerikanske senatoren Prescott Bush, bestefar til den tidligere presidenten George H. W. Bush og tippoldefar til George W. Bush. Samuel Bush ble i 1901 driftsleder av Buckeye Steel Castings Company, som produserte jernbaner. Selskapet ble ledet av Frank Rockefeller, broren til oljemagnaten John D. Rockefeller, og blant dets klienter varE. H. Harriman, viss sønn, William Averell Harriman, senere kom til å jobbe sammen med Prescott. Bush og Harriman familiene ble nære allierte. Da Rockefeller pensjonerte seg i 1908 ble Bush president av Buckeye, en posisjon han beholdt frem til 1927, noe som gjorde ham til en av de største industrialistene i hans generasjon.

Høsten 1918 ble banker Bernard Baruch spurt om å reorganisere War Industries Board ettersom USA forberedte seg på å gå inn i Første verdenskrig. Flere handelsfolk fikk nøkkelposter og Bush ble utvalgt som leder for Ordnance, Small Arms, and Ammunition Section med nasjonalt ansvar for regjeringens kontakter til ammunisjonsselskaper. I tillegg fungerte Bush bl.a som rådgiver ved Federal Reserve Bank of Cleveland, samt Huntington National Bank of Columbus.

Det var en sterk forbindelse mellom nazistene i Tyskland og Bush Prescott, som ble tiltalt under Trading with the Enemy Act, men som unngikk rettsforfølging. I stedet for trekke investeringene sine fra Nazi Tyskland leide Bush en advokat for å skjule sine eiendeler. Advokaten hadde leid inn hadde erfaringer i slikt hemmelighold. Det var Allen Dulles, som også arbeidet for Standard Oil, som hadde støttet Franco under den spanske borgerkrigen, og I. G. Farben, som også var eid av Rockefellers. Ifølge Dulles’ klientliste ved Sullivan & Cromwell ble hans første kontrakt med Brown Brothers, Harriman inngått den 18. juni 1936. Bush var via Union Banking Corporation en av Hitlers mektigste finansielle støttespillere i USA og forholdet startet så langt tilbake som til 1924, da Fritz Thyssen, den tyske industrialisten, finansierte oppstarten av Hitlers Nazi parti.

I følge Christian Dewar i hans bok Making a Killing erklærte høyesterettsdommer Arthur Goldberg at ”Dulles brødrene var forrædere.” Noen historikere hevder at Allen Dulles ble leder for CIA på grunn av at han måtte dekke over sin forræderiske bakgrunn, og den til hans klienter. Som OSS leder fremforhandlet Dulles en avtale med general Reinhard Gehlen om å etablere et nazistisk spionnettverk innen OSS i 1945. Reinhard Gehlen var general i Wehrmacht og leder for avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) som drev militæretterretning fra 1942. Han var med til å danne CIA og ble dets visedirektør i 1951 og dets direktør i 1953-1961. Han gjennomførte mange hammelige operasjoner, slik som å valgriggingen i Italia i 1948, kuppet i Iran i 1953 og i Guatemala i 1954.

I februar 1945 begynte Dulles å fremforhandle fred med toppsjefene i Waffen SS. Forhandlingene fant sted i det “nøytrale” Sveits hvor herrene bak bankfinansene var i panikk for europeisk venstreside. Motstanderne var ikke lenger Nazi-Tyskland, men sosialister og kommunister, og selvsagt Sovjet. Både Vatikanet og USA lot det regne rikelig med dollar over tyske krigsforbrytere for å få dem til å samarbeide. Nestkommanderende i Waffen-SS, Karl Wolf, var den sentrale forhandlingspartneren til USA.

I mars 1945 informerte den amerikanske ambassadøren i Moskva, Avriel Harriman, Stalin og Molotov om forhandlingene. Molotov ga etter en stund Harriman melding om at det var greit med forhandlinger, men ettersom også Sovjet var i krig med aksemaktene måtte også de ta del i forhandlingene, noe Allen Dulles svarte nei til. Navnet på disse forhandlingene var Operation Sunrise, og det var dette som kom til å bli “soloppgangen” for Den kalde krigen. Dette ettersom Stalin så det som et klart brudd på Jalta-avtalen. Til alles forundring var nestkommanderende i Waffen-SS, General Karl Wolf, fraværende under rettssakene i Nürnberg. I stedet var han, som mange andre toppnazister, i trygg amerikansk forvaring.

Romaavdelingen av OSS ble ledet av James Jesus Angleton, som senere ble leder for CIAs kontraspionasje. Hans opphold i Italia var viktig når han begynte å gjenerobre Nazi plyndrede skatter fra andre europeiske land og Afrika, samt for CIA i seg selv. Hans personlige forhold til den italienske mafia hjalp CIA umiddelbart i etterkant av krigen da Angleton ledet CIAs arbeid med å velte italienske valg for å forhindre kommunister og kommunistrelaterte partier fra å vinne politisk innflytelse i parlamentet. Før Andre verdenskrig hadde kapitalistene støttet Franco i Spania og andre fascister. I etterkant av Andre verdenskrig stanset man dem som kritiserte den fascistiske verden man skapte.

The Gehlen Org from the book The CIAs Greatest Hits by Mark Zepezauer

Operation Paperclip – Wikipedia, the free encyclopedia

ODESSA – Wikipedia, the free encyclopedia

Western Hemisphere Institute for Security Cooperation

Bush Family Values Photo Album

How Bush’s grandfather helped Hitler’s rise to power

http://www.youtube.com/watch?v=UXGUgFXoRu4&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=hkojpgNZD9I

SKULL & BONES POWER STRUCTURE

Handelskuppet

Ettersom ryktene i Washington høsten 1934 sirkulerte om at det fantes et komplott for å overta Det hvite hus nedsatte senatorene John William McCormack og Samuel Dickstein en komité, Special Committee on Un-American Activities Authorized to Investigate Nazi Propaganda and Certain Other Propaganda Activities eller House Committee on Un-American Activities, også referert til som House Un-American Activities Committee og senere Committee on Internal Security, og startet en serie med høringer om konspirasjonen.

Komiteen holdt høringer i seks byer det året, med hundrevis av vitner og et samlet vitnemål på over 4300 sider. Mandatet var i utgangspunktet å undersøke hvordan fascistisk propaganda ble spredd i USA og hvilke organisasjoner som sto bak. Etter hvert fikk komiteen flere vitneutsagn og mange indisier på en plan om å samle en hær på 500.000 mann som skulle legge press på Roosevelt-administrasjonen til å godta en overgang til fascistisk styre.

Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps, man som røpte planene bak handelskuppet, skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver:

“Jeg gjorde slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Men på tross av at komiteens rapport var entydig ble det ikke tatt ut tiltale mot noen av de tiltalte. Rapporten ble sensurert. All videre etterforskning ble stanset og saken ble etter hvert glemt. Saken var trolig den at Roosevelt ikke hadde noen interesse i å forfølge saken og at han var avhengig av politisk støtte fra flere av de mistenkte. Andre har pekt på at den politiske og økonomiske eliten i denne perioden hadde så nære bånd at episoden ble behandlet som en ”familieaffære”, og derfor feid under teppet. Hadde saken blitt fulgt opp er det ingen tvil om at flere store involverte navn innenfor amerikansk finans, slik som Irénée du Pont og Grayson Murphy, kunne ha risikert dødsstraff for landsforræderi.

Komiteens mandat var å finne ut hvem som sto bak den utenlandske fascistiske propagandaen som var blitt spredd, men brukte langt lenger tid på å undersøke kommunistiske aktiviteter enn fascistiske. Den ble i tillegg raskt skiftet ut med en lignende komite som kun fokuserte på å forfølge kommunister. I stedet for å undersøke KKK og andre fascistiske grupper gikk den over til å undersøke hvor vidt American Communist Party hadde infiltrert Works Progress Administration, inkludert Federal Theatre Project. Samuel Dickstein ble selv erklært som sovjetisk agent iVenona prosjektet, et hemmelig samarbeidsprosjekt mellom de amerikanske etterretningsbyråene og det britiske MI5 og GCHQ.

INEX: Wikipedia, the free encyclopedia (House Un-American Activities Committee

Paramilitære nettverk

De som vant krigen skriver historien, og andre sider av historien enn den som er offentlig autorisert er ikke så populært å komme frem med. Vi vet fra historien at det kan ha dødelige konsekvenser. Vinnerne av Andre verdenskrig opprettet Stay-behind nettverk og Operation Gladio grupper (lat. sverd), som skulle ta seg av deres operasjoner i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover. Offisielt skulle disse gruppene brukes kun i krig, men de har blitt brukt mot enkeltpersoner som har truet deres historieforfalskning hele tiden siden. Når de ble oppdaget, antok de bare andre former, laget nye navn på gruppene. Slik er det nok også i dag.

Operation Gladio

Også i Norge var det slike grupper, og de gikk under dekknavnet ROC. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon. Operasjonen hadde forbilder fra britiske planer lagt i 1940 i tilfelle en tysk invasjon og maktovertagelse, og bygget også på erfaringer fra motstandsgruppene som opererte bak tyske linjer under Andre verdenskrig. Som hovedregel ble gruppene opprettet etter initiativ fra den vestlige forsvarsalliansen NATO og med tildels betydelig støtte fra OSS. Det var særlig USA og Storbritannia som ivret for opprettelsen av gruppene.

Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATOs Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

Foruten i Norge ble det opprettet slike organisasjoner i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn Absalon), Frankrike, Hellas (LOK), Italia (Organizzazione Gladio), Luxembourg (Stay-Behind), Nederland (I&O), Portugal (Aginter), Spania, Tyrkia (Counter-Guerrilla) og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).

Nynazistenes virksomhet i Norge har sitt utspring i de antikommunistiske grupperingene som mot slutten av 60-årene samlet seg under det sør vietnamesiske flagget i hovedstaden. Ytterliggående konservative ungdomsgjenger med tilknytning til en del vestkantskoler gikk i motdemonstrasjoner når folkekravet var ”USA ut av Vietnam.” De provoserte første mai – togene med tåregass og røykbomber. De kastet råtne egg og tomater. Politisk hørte de hjemme i Unge Høyre eller kretsen rundt Hundeavisa til Anders Lange. De mest aktivistiske fikk utløp for sin aggresjon og kamplyst gjennom NUFs dekkorganisasjon Anti-Kommunistisk Allianse (AKA).

Gjennom Anti–Kommunistisk Liga var Norsk Front med i World Anti-kommunist League (WACL), som under den kalde krigen fungerte som bindeledd mellom autoritære regimer, fascistiske terrorgrupper, etterretningstjenester, multinasjonale selskaper og den ytterste politiske høyrefløy. Ifølge boken Fascismens internationale net i dag – Terrorgrupperne, deres aktioner og bagmænd av Henrik Krüger og Niels Levinsen fra 1977 besto WACL, som blir beskrevet som ”den organisasjon som har styrt, koordinert og finansiert en stor del av den fascistiske terroren i de siste 20 årene” av ”en samling tyske nazister, vesteuropeiske fascister, østeuropeiske eksilnasjonalister, asiatiske nasjonalister, amerikanske høyreradikale, tidligere Gehlen-Vlassov-agenter, multinasjonale selskaper, militærfolk og etterretningstjenester.”

WACL mottok støtte fra både Carter og Reagan administrasjonene i USA, og da særlig den rollen organisasjonen spilte i Sentral Amerika, det sørlige Afrika, Afghanistan og det fjerne Østen, og mange amerikanske kongressmedlemmer, der i blant John McCain, satt i WACL sitt råd. I USA var Heritage Foundation, National Coalition of Peace through Strength, United States Council for World Freedom og CIA medlemmer.

Den 22. november 1990 vedtok EU parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold.

Israel

I oktober 1943 kom en advarsel fra Haakon Lie, som i et intervju med reporteren Lise Lindbæk i Nordisk Tidende, den største norskspråklige avisen i USA, slo fast at ”alt hvad som er skjedd under krigen, er småting i sammenligningen med utslettelsen av 6 millioner jøder. Alt hvad Norge, Polen – tyskerne selv etc. har lidt er ingenting i sammenligning med denne fryktelige utslettelse av et helt folk – og man kunde gråte når man ser at ikke deres skjebne har gjort et langt større inntrykk enn det er tilfellet. Europa er så fullt av fornedrende rasehat at vi ikke har noen ting vi skulle ha sagt amerikanerne.”

Utryddelsene hadde på dette tidspunkt ikke nådd det omfang Lie beskriver, men han skulle tydeligvis komme til å få rett. Han spådde til og med det rette antall – akkurat som om det skulle ha blitt bestemt rundt et møtebord på forhånd. Vi vet alle at det er den seirendes versjon man hører og hvor mye holocaust, folkemordet eller jødeutryddelsen, som jeg ikke setter spørsmål ved om fant sted, via propaganda har betydd for ettertiden.

Dette folkemordet, som blir tatt opp både i tide og utide, har blitt brukt til å sverte nazistene og hedre de allierte, som for en stor del var nazi sympatisører både før og under Andre verdenskrig, og til å samle støtte for Israel og sionistens kampsaker. De allierte, og da især kapitalistene, har forsøkt, slik de også gjorde det under den økonomiske verdenskrisen i 1929, å påvise at det var enormt stor forskjell mellom nazistene og kapitalistene og at kapitalismen ikke har noe ansvar for krisen. Det er kun det at det er så alt for mange likheter mellom de to ideologiene eller folkene bak dem og at den vestlige verden i etterkan av krigen beste fall kan sies å ha vært en sammenspleising av dem begge to.

Israel, som i linje med USA, ble bygget opp gjennom drepe og fordrive den opprinnelige befolkningen i området, palestinerne, uansett om de er muslimer eller kristne. På tross av at holocaust ofrene ble behandlet som annenrangs da de ankom Israel i etterkant av krigen, en tredjedel av Israels holocaust ofre lever ennå i dyp fattigdom i Israel, så profitterer Israel, slik som Norman Finkelstein påviser i sin bok Holocaustindustrien fra 2000, på Holocaust gjennom moralsk og økonomisk utpressing av en rekke land. Dette samtidig som de f.eks. har nektet for at armenerne også har vært ofre for folkemord. De har profittert seg gjennom å slå fast at de er unike, noe som har ført til mye hat blant jøder overfor andre folkeslag. De, som oss, tror på de løgnene regjeringsapparatene og kapitalistene sprer om seg med.

Taperne er, foruten palestinerne, alle dem som har arbeidet for en tredje vei. De som verken ville ha nazisme eller kapitalisme, og kanskje heller ikke kommunisme (slik den ble praktisert i Sovjet). Dem som ville leve i en rettferdig og fredelig verden hvor vi sammen for eksempel kunne konfrontere spørsmål som forurensing og atomkraft.

Hevder at jødehatet øker i Norge: Dagsavisen

Forutså jødeutryddelsen – Nyheter – Innenriks – Aftenposten.no

Haakon Lie var CIA-informant | www.siste.no

Forbryterstaten Norge

Det som Staten Norge skjuler

Secret Warfare : Operation Gladio and NATO’s Stay-Behind Armies

NATO’s secret armies linked to terrorism?

Interagency Working Group

European Parliament resolution on Gladio. Joint resolution replacing B3-2021, 2058, 2068, 2078 and 2087/90, 22 november 1990

New Invormation on Cold War CIA Stay-Behind Operations in Germany, and on the Adolf Eichman case

Operation Gladio: CIA Network of “Stay Behind” Secret Armies

Counter-Guerrilla – Wikipedia

Ergenekon network

Den kalde krigens arkitekter

Anti-communism

Anti-Bolshevik Bloc of Nations

Paladin Group – Otto Skorzeny

World Freedom Day

Reinhard Gehlen and U.S. Intelligenc

The US Vice-President Cheney Apparatus [Voltaire]

 

Et lite stykke Norge (Erling Borgen)

Erling har undersøkt litt om hva Norge hadde med Irak-krigen å gjøre.  En krig vi ikke deltok i.  Aker og Kværner deltok i hvertfall…

Part 3 4 5 6

Makt har et ansikt – Jens Chr. Hauge

Strategen, ideologen og samfunnsbyggeren Jens Chr. Hauge. Det var han som bygde landet etter krigen. Som utviklet de nye grunnleggende politiske, industrielle og samfunnsmessige systemene vi har i Norge i dag. Men han var også Hauge, CIA-agenten, Bilderbergeren og Atom-opprusteren. Hans mange roller gjorde ham til en slags skjult landsfader, på godt og vondt.

Det er utrolig hvor dyktig denne mannen var til å få igjennom storpolitiske beslutninger gjennom lyssky kommunikasjon og manipulering. Han konspirerte gjennom deltakelse i styrer og komiteer, brev, og hemmelige møter, for å sette folk opp mot hverandre og få maktpersoner til å gjøre som han ville. Man ville ikke komme på kant med Hauge, mange var livredde for ham. Han plasserte personer strategisk rundt som han selv fant det for godt.

Han fikk opprettet en egen stilling til seg selv ved Arbeiderpariets partikontor, hvor han sammen med Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie dannet et ideologisk-organisatorisk maktsentrum som befestet grunnprinsippene som har styrt det meste av utviklingen i etterkrigstiden. En aktiv industripolitikk, korporativt samvirke, demokrati og vestlig orientering (USA).

Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet i grenselandet mellom de sivile og militære delene av motstandsarbeidet under krigen, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i London og Forsvarets Overkommando. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand. Det må også nevnes at han beordret han likvidasjoner, og at han fortsatt var for dødsstraff etter krigen.

I etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen. Dette besto blant annet i styrking av «radiokontroll-tjenesten», utenlands informasjonstjenester via Handelsflåten og andre metoder, som flyrekognosering og bruk av agenter. Hauge grunnla Stay-Behind, og dermed norske etterretningstjenester.

I 2008 ble det kjent at han også arbeidet for amerikanske OSS (Office of Strategic Services), forløperen til CIA. De bygde et nettverk av etterretningsbaser for hemmelige agenter, kurerer, våpen og utrustning i Norge. Denne virksomheten foregikk i all hemmelighet.

Hauge var en nøkkelperson i overvåkningen av kommunistene under den kalde krigen. Som Justisminister løy han for Stortinget om overvåkning av venstreorienterte, og også for Lund-kommisjonen, som han var en hard motstander av.

Han la også grunnlaget for å bygge opp Israel til en atommakt. Hauge sørget for salg av norsk tungtvann til Israel, og fant måter å gjøre dette på uten å måtte søke norske myndigheters godkjennelse, og ved omgåelse av internasjonale retningslinjer og kontrollsystemer. Som styremedlem i Noratom kunne han videreselge tungtvann, som Norsk Hydro selv ikke kunne selge til Israel. Dette skjedde under konspirering og hemmeligholdelse. Hauge visste at Israel ville bygge kjernefysiske våpen i samarbeid med Frankrike, og tjente store penger på dette.

Gjennom sine uformelle kontakter i andre staters regjeringer, militære og etteretningsfolk, var han med på opprettelsen av NATO i 1949, og en viktig nøkkelspiller i å utforme hva NATO skulle være og hvordan de skulle jobbe. Dette var under tiden han var forsvarsminister, og han jobbet også for Norges tilslutning. Tilslutningen er i strid med grunnloven, demokratiske og parlamentariske prinsipper, og et overtramp mot det norske folk.

Det var Hauge som foreslo opprettelsen av Forsvarets forskningsinstitutt (som i dag samarbeider med britisk og amerikansk etterretning).

Han ordnet også forholdene for at Kongsberg våpenfabrikk kunne tjene seg søkkrike på å selge på det internasjonale markedet. Kongsberg var et statlig foretak, men Hauge organiserte forholdene for statlig styring og halv-privatisering. Det samme gjorde han for Statoil, og opprettet systemer for hvordan Staten kunne styre beslutninger i et privat finansiert foretak. Total kontroll og ingen risiko.

Når man ser på historien, hersker det liten tvil om at denne lynende intelligente mannen, var en av de mest betydningsfulle nordmenn i det 20. århundre. Det er paradoksalt at så lite av hans innflytelse er fremme i dagens lys. Han var maktglad, lukket og arrogant, holdt alltid kortene tett til brystet, og foraktet media. Systemene hans lever i beste velgående i dag, og vi lever i dem. Så det viktigste vi kan spørre oss i dag, er hvem som forvalter arven etter Jens Christian Hauge.

Her er noen av vervene han har hatt:

• Noratom, styremedlem og juridisk rådgiver
• Raufoss Ammunisjonsfabrikker
• Kongsberg Våpenfabrikk
• Marinens Hovedverft
• Tandbergs Radiofabrikk
• Det Norske Luftfartselskap
• SAS
• Statoil, første styreleder
• Norges Hjemmefrontmuseum

• Hauge var med på å stifte Fritt Ord den 7. juni 1974.
• Hauge har vært voldgiftsdommer ved International Centre for Settlement of International Disputes (ICSID) siden 1975.
• Hauge var med på Bilderberger-møtet, på St. Simons Island, i USA, i 1957.
• Hauge var med i komiteen for å få reist et minnesmerke over Wollweber-gruppen falne.

I 1995 ble han tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd i gull.

Hauge ble bisatt fra Ris kirke i Oslo 7. november 2006. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning^.

Hanne Nabintu Herland gir deg sannheten om Norge

Hanne Nabintu Herland viser seg å være en både smart og sexy relgionshistoriker!  Hun fikk passet sitt påskrevet av “fienden” når hun ytrett i media at vår “kjære” prinsesse er en heks.  At HKH Mærtha selv erkjente nekromansi i Stavanger Aftenblad, for senere å benekte det, sier det meste om den saken.

Hanne er aktuell med bestselgerboka ALARM, og hun er et godt bidrag til å få Norge til å vurdere sin nokså kritikkverdige posisjon i verden.

Årets hardeste debattbok! Hanne Nabintu Herland, kjent kontroversiell religionshistoriker og en av Norges mest TV- og medieprofilerte samfunnsdebattanter, beskriver hvordan Norge er i ferd med å begå kulturelt selvmord. Det er på tide å høyne respekten for den norske kulturen og dens tradisjonelle verdier. Det sylskarpe kampskriftet analyserer paradokset at Norge er et av verdens rikeste land som likevel sliter med store medmenneskelige utfordringer.

Sjekk ut dynamitt av et foredrag med Hanne her: http://www.vimeo.com/15601506 (tilbake!)

Det tar for seg den monoteistiske Solkongen, Marxisme/Nasjonal Sosialisme, ateisme, Darwin og ulykkelighet, og det rettes sterk kritikk til våre ledere og universitet som nekter å åpne øynene for hva som skjer på resten av planeten vi bor på.

Besøk Hannes hjemmeside!

Økonomien på boler (TV Dokumentar)

Överdos – Den kommande finanskrisen

Part Tre Fire Fem

Genre: Dokumentär

Studio: Devell/Borgs

Starring: Gerald Celente, Karen Horn, Megan McArdle, Robert van Order, Peter Schiff, Vernon Smith, David Walker

Screenplay By: Johan Norberg/Martin Borgs

Directed By: Martin Borgs

Produced By: Henrik Devell

http://www.overdos.se

Ny BOK: Human Rising

Roar Mikalsen er ute med sin andre bok som tar et oppgjør med politikk, lovgivning og selvmotsigelser i rettssytemet i Norge og verden.

Last den ned her:  Human Rising – Roar Mikalsen – 2010 (12.1MB PDF)

I internasjonal sammenheng er Norge en kjent fredsnasjon: Vi utgir årlig Nobels fredspris og vi liker å ta initiativ til fredsforhandlinger rundt om i verden. Det norske folk og våre politikere liker så klart å smykke seg med denne posisjonen.  Men vi har som nasjon allikevel et noe schizofrent forhold til oss selv, ettersom det er en viss avstand mellom hva borgerne av Norge tror er sannheten om oss selv, og hva som er realiteten.

For vi roser oss av vårt rykte som fredsstiftere og fordømmer villig åpenbare mangler ved rettssikkerheten i ”mindre fremstående” land enn vårt eget. Men våre tradisjoner og våre ambisjoner om å fremstå som fredsnasjon, henger i en tynn tråd om vi ser under fasaden vi liker å ta til inntekt for vår sak.  For én ting er at vi er verdens største våpeneksportører i forhold til folketall, og at vi villig vekk — og så godt som betingelsesløst — har gitt vår støtte til amerikanernes krig mot terror siden den startet i 2001 (vi støtter ikke bare denne kampanjen moralsk, men også med rundt 600 menn i aktiv tjeneste i Afghanistan).

The NATO drug cartel

NARKOFIRMA CIA & MI-6

The media reports appeared that U.S. forces in Afghanistan are engaged in drug smuggling. For commentary, Alexander Nagorny turned to an expert on organized crime, political analyst Vladimir Filin.

– Vladimir Ilyich, the Americans in Afghanistan are really engaged in drug trafficking?

– Yes, they have for this ideal. They control the Bagram airfield, where to fly military transport aircraft to the U.S. military base in Germany. This database is for two years became the largest transit point, from which Afghan heroin goes to other U.S. bases and installations in Europe. Especially a lot goes to the former Yugoslavia, in Kosovo. And from there, and the Kosovo Albanian drug mafia again to import heroin into Germany and other EU countries.

– Why is everything so difficult?

– At military bases smugglers feel relatively safe. There is no such control. And German police there did not work.However, outside the jurisdiction of law enforcement databases Germany enters into force. Of course, any police can be bought. However, in Germany the level of corruption is not as high as, for example, in Russia. So the Americans easier to create distribution centers in other locations. I think, over time, such centers will become military targets in Poznan, Poland is, as well as in Romania and Bulgaria. Poland – a member of the European Union, Romania and Bulgaria are going to take place in the 2007 year. And corruption there is almost the same as ours.

– How big is the volume of the American drug trafficking in Europe and who is behind all this?

– This is about 15-20 tons of heroin a year. When open Poznan, I think it might be 50 or even 70 tons. And behind this intelligence, the CIA and DIA. In fact, already been in Indochina in 60-70-ies and in Central America in the 80’s.

– What is the goal pursued by U.S. intelligence?

– First, the personal enrichment. Secondly, the intelligence services receive huge amounts. This means they can spend at their discretion, without the knowledge of Congress and even the U.S. president. Finally, it allows us to solve political problems. For example, based on common commercial interests to negotiate with the Afghan warlords, “roof” of drug trafficking in its own bailiwick. And yet this is a serious lever of influence on the Kosovo Albanian diaspora, numbering in the EU over a million people. This sort of “fifth column” in the U.S. “old Europe”.

– What are expected consequences for Russia?

– New American channel traffic is an alternative to the old transit routes. Including the route through our country.From Russia, he has no control over, today it controls other. Therefore, the smaller the transit of drugs through Russia, the weaker the drug mafia, which has exits to the external forces.

– And what, before we really controlled the transit of drugs?

– How do you say? In 94 th year in Afghanistan from Pakistan came to the Taliban, who occupied the south. In the 96-m, the Taliban entered Kabul. And two years later they appeared in Kunduz. In Ahmad Shah Massoud then remained only Pandsher and a small area on the border with Tajikistan. In Tajikistan itself after the civil war in power were Kuliabis who were completely dependent on Russia, from our 201 th Division. Massoud is also dependent on Russia. He has been our advisers, that we were supplied, his aircraft was based at the airport in Kulyab. That is, Masood, and Tajiks were kept entirely on Russia. Our influence was predominant. However, even then there were the British in the Pamirs, more precisely, “The Aga Khan IV”. But it was a local phenomenon.Now about “spetstovare. Its main weight has always been and now is still going to Europe via Iran and Turkey.After Tajikistan was never going more than 15 percent.

– And who specifically worked on this?

– It’s not personalities, and trends. Until the year 2000 Russia was not a significant consumer of heroin. Indigent population, and heroin was expensive. Besides, we had no tradition of its use. Therefore, the main part of the “spetstovara” is 25-30 tons per year, the transit was in Europe for the Kosovo Albanians. You see, everything is not easy: from Afghanistan to Tajikistan, then to Russia, and from there yet, and in Europe, in the former Yugoslavia. This was the need of a major organization with great potential, with a serious cover.

– So, these were security forces, the army?

– Why need an army? “The Aga Khan IV” this too has always worked. But then not all the same army.

– What has changed since the year 2000?

– Increased prices for oil, the country appeared bad money, there was a large domestic market. Take “spetstovar” from Tajikistan to Russia is easier than through Russia to Europe. The monopoly and centralization here become redundant. On the contrary, there is effective decentralization, the cellular structure on the basis of many small and medium-sized, predominantly ethnic communities. And those Tajiks. In addition to the Tajiks, this business has to connect Turkmenistan, and at the state level. Geographically, it is profitable: the Caspian Sea, Astrakhan, Azerbaijan. In Azerbaijan went to Afghan drugs from Iran. And through Turkey, until this spring did not blocked Batumi. I think that is temporarily blocked. Ultimately, all this heroin comes to Russia. Azerbaijani diaspora we have is two million Tajiks – one million. There is also the Gypsies – the most frostbitten. In general, ready-dealer network. With money, too, no problem. One building complex of Moscow real estate market are worth! Somewhere year of 2002, the entire drug industry to trample down the English of the MI-6 and DIS – British military intelligence. Not directly, of course. But control is very effective.

– How did this happen?

– In late 2001, the British appeared in Kunduz province. This is their area of responsibility in Afghanistan. There, the distribution of functions in the multinational force, they are responsible for drug trafficking in general throughout the country, not just at home in the north. More precisely, as it is officially sounds, are responsible for combating the cultivation of opium poppies. Not the Americans, namely the British. They began with the fact that the drug had stopped his own country. Heroin for the year grew them in half. This four-fifths of all heroin passed in transit through Tajikistan. Then they felt that this is enough for England, and began to develop the Russian market.

– How?

– Recruited by the major drug lords – prominent public figures in Tajikistan. Those, in turn, affect the Tajik diaspora in Russia – is a complete retail network, with ties purchased cops, security officers, customs. And besides, they have longstanding relationships with some Russian, based in Tajikistan, as in the military and border guards, who, when we withdraw troops from Bosnia and Kosovo, thereby blocking direct access “spetstovara in Europe, began financial problems. Not that they are poorer. They’re just not used to count money, but there had to be considered. In other words, these people can not resist, when the old partners from among the respected Tajiks coming to him with “business” proposals. This is a typical commercial recruitment through intermediaries – a traditional English method.

– It turns out, the British control the drug trade in Russia?

– Yes, indirectly, for heroin by 70 percent. Both wholesale and retail. And make it through the Tajik and Russian citizens who have been recruited on a commercial basis.

– Which exit? How to deal with it?

– Tightening control over the export of acetic anhydride in the Asian countries will not improve the situation radically. The recent arrest Gafoor Sedoy also does not solve all problems. Something to think about the real fight against corruption at Russian customs and law enforcement. But more about that in the current government can only dream of. However, the limited air and rail freight transport in Tajikistan, including for law enforcement agencies, I believe, still possible. This would hinder large shipments. You then need something to do with the migration of both legal and illegal. It would inflict a blow to the dealer network. In general, any means necessary to reduce the influx of Afghan heroin.

– But if there is demand for drugs, it will offer?

– Fighting is still needed. One should study the world experience. There is a point of view, which I really disagree that if the deliver, even temporarily, a screen heroin, will shift the market for cocaine. This happened in the U.S. in the 70-80’s, after their withdrawal from Indochina. Cocaine – is, of course, a poison, but heroin is much worse.

– What is it?

– First, do more harm to health. Second, cocaine is more expensive. Consequently, it is less accessible. Third, we do not have the Colombian diaspora, and in Colombia is not a sufficient number of members of the organization, “roof” Russian seaports. Columbia – this is not Peter, Chekists there be dangerous, there is a war, may kidnap or kill. In general, it turns out the broken circuit less susceptible to the British and American influence. Finally, referred to sea ports, where ships come from Latin America. We were only a few, and the border with Central Asia and Transcaucasia immense. That is, monitoring and control still easier.

– But you said that this view does not agree?

– Of course, disagrees. It would be nice to put a barrier to all drugs. But how to do it, I do not know.

http://translate.google.com/translate?js=y&prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&layout=1&eotf=1&u=http%3A%2F%2Fwww.zavtra.ru%2Fcgi%2Fveil%2Fdata%2Fzavtra%2F04%2F565%2F13.html&sl=ru&tl=en

Leserinnlegg til Samfunnsliv (18. juni 2001): Hva skjuler Gaustads Massegrav ?

– en skammens bauta –

7. mai 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Ris i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB! I massegraven finnes også andre forsvarsløse mennesker som bl.a. Lebensbornbarna og lobotomiofre, – sikkert også andre forsvarsløse ofre for Gaustads grusomheter! Hvorfor markering? En tilfeldighet som så mye annet! Jo, arbeiderpartimannen, legen, psykiateren, sosialpolitikeren og rasehygieneren Johan Scharffenberg (1869 – 1965) skulle denne våren / denne dagen hedres og bekranses som den “store guru han var” ifølge AP! ( – og hvor mange tater-liv og andre liv har JS på samvittigheten (?) – ). Dette likte Romaifolket dårlig, – og jeg skjønner dem meget godt! Romanifolket ville hedre sine egne, – derav minnestund 7. mai hvert år kl. 1500, Ris kirke!

Og i år, 7. mai 2001 – altså 6. gangen, ble det igjen foretatt en offisiell markering, – og undertegnede tipset Akersposten om arrangementet, og Akersposten stilte opp, og hjertelig takk for det!

Det er Gaustad sykehus’ “medisinske” eksperimenter fra rett før og etter krigen som er starttidspunktet, og helt fram til så seint som til midten av 70-tallet som er årsak til at et utall mengde forsvarsløse mennesker ble begravet under en navnløs stein, (massegrav).

Historien til ofrene er hvordan EtterkrigsNorge skulle kvitte seg med de uproduktive og avvikende. Minusvariantene skulle systematisk utryddes m.h.t. arbeidsleire, tvangsskolering, barnehjem og “medisinsk behandling”. Gaustad sykehus er ansvarlig for det siste punktet som også er det mest uhyggeligste! Håper at rett kommer for rett en dag, – og at ofrene kan bli hedret som det de bør.

Psykolog og tidligere forsker Joar Tranøy begynte å interessere seg for massegraven på Ris på begynnelsen av 90-tallet. Han tok kontakt med Gaustad og den daværende direktør. Resultatet ble en avhandling: “Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus” offisiell stensil nr. 64 fra UiO. Joar Tranøy la frem beviser om at 24 prosent av ofrene som ble utsatt for hjerneinngrep mellom 1941 og 1950 døde, – og dette var den direkte årsak til at  tilgangen på informasjon fra Gaustad sinnssykehus for Tranøy ble stanset. Kjetil Lund – “Lund-kommisjonen” – ble hentet inn til å forsvare Gaustad sitt standpunkt om å nekte Tranøy innsyn ettervært i Gaustads sykejournalene. Det hele ble for farlig for Gaustad – antagligvis hadde den samme herr Kjetil Lund fått bundet mandat fra Gaustad om hva han skulle komme fram til?

Direktør ved Gaustad, Anne-Lise Bergenheim, har uttalt tidlig på 90-tallet at i hvilken grad CIA og det amerikanske forsvardepartementet har sponset hjerneforskningen ved Gaustad sykehus, kan ta flere måneder å finne ut av for Helsedirektoratet. Og mange dokumenter forefinnes ikke i arkivene, verken på Gaustad eller i Helsedirektoratet, ja, naturlig nok spør du meg! Har almenheten siden fått vite hva som skjedde?

En sentral person i dette bildet er hjernekirurg (leses: hjerneødelegger) Carl W. Semb-Jacobsen! I flere 10-år, 50-, 60- og 70-tallet har han fått hundretusner av dollar fra CIA / FBI for å foreta såkalte stereotaktiske operasjoner med implementering av elektroder i hjernen. Diverse sjefsleger ved Gaustad har søkt i gamle arkiver på sykehuset. Resultater om denne søkningen er ikke kommet almenheten til kunnskap så vidt jeg vet!, – og ja, naturlig nok spør du meg. Modum Bads’ sterke mann (direktør), den kristne Gordon Johnsen, plukket ut sine kasus på ordre fra FBI / CIA m.h.t. LSD-“behandling” og noen av disse ofrene havnet ettervært hos Semb-Jacobsen på Gaustad for hjerneinngrep. Noen døde og ligger antagligvis i Ris’ massegrav!

Jeg kan ikke avslutte dette innlegget uten å komme inn på Gaustads “store sønn”, direktør, lege, psykiater og professor ( – du verden – ) Ørnulv Ødegård. Han var mer enn i 50 år den “store” internasjonale hjerneforskningens far og kontaktperson og stilte dr. Mengele og andre tyske konsentrasjonsleirleger helt i skyggen. Ødegård, helsedirektør Karl Evang og statens overlege i psykiatri Christofer Lohne Knudsen la opp hjerneforskningen i Norge og den fikk høyeste prioritet.

Hva kan disse stilles til ansvar for? Antageligvis mye, – derfor “Lundkommisjonen” på 90-tallet på Gaustad! som nektet videre forskning av psykolog Joar Tranøy!

Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som formann i en komite som skulle lage forslag til ny sinnssykelovgivning, – og Ødegård fremkom med forslag. Og Ødegård trumpet igjennom til fortvilelse fra juristene at ordene “alvorlig sinnslidelse” skulle etter norsk rett være nøyaktig det som lege(ne) fant å legge i begrepet når ofre ble undersøkt! En gang har dette blitt prøvd rettslig, – nemlig i Juklerødsaken da retten skulle vurdere om Juklerød hadde vært “alvorlig sinnslidende”. Vi vet at Juklerød fikk rett i skolesaken 11. august 1995 og som var ene og alene eneste årsaken for tvangsinnleggelse av Juklerød den 22. november 1971.

Apropos Ødegård: Samfunnspartiets Bertram Dybwad Brochman skreiv ei bok “Til Mentalundersøkelse” rett etter krigen hvor han karakteriserte Ødegård som en stor psykopat. Brochman ble dømt til 3,5 års fengsel for landssvik p.g.a en tale han holdt ca. 10. juni 1940 (da kampene i Krigs-Norge opphørte). Ødegård var en av to som skulle mentalundersøke Brochman. Det gikk som det måtte gå. Psykopaten Ødegård kjente ingen nåde. Paradoksalt holdt Brochman den “samme tale” 9. april 1934 uten at noen reagerte, – en kjærlighetstale til det tyske menige folket etter at Hitler kom til makta i Tyskland januar 1933. Brochmans kristne forankring var utslagsgivende! til det tyske folket som ble villfaret av de nye makthaverne.

Med mitt kjennskap til psykiatrien generelt og Gaustad sinnssykehus spesielt, mistenker jeg Gaustad sinnssykehus for å skjule gedigne sannheter om uskyldige ofre som i dag ikke tåler sannhetens lys. Og Gaustad blir beskyttet av systemet; – beskyttet av politikk, psykiatri og rettsvesen, – en særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i “land vi ikke liker å sammenligne oss med”, som man sier det på Tinget. Men i Norge, i moderne tid  –  og like foran våre øyne? Ja!

Det må være enhver borgers rett til å bekjempe at vårt samfunn blir styrt slik – – – – –

NB! 29. oktober 2001 går sammenslutningen av Lebensbornbarna til rettssak mot Den Norske Stat! Her dukker det sikkert opp mye interessant, – også om hva massegrava på Ris skjuler?

Thore Lie

siviløkonom

“Edderkoppkulturen” av Synnøve Fjellbakk Taftø fra “Folk og Land” Nr. 5. 1998

Det er i år [1998] gitt ut interessante bøker såvel om krigsårene som om tiden etterpå. Men ennå finnes mange tabubelagte emner, særlig fra de første etterkrigsårene. Et eksempel på reaksjonene når en utenforstående – for ikke å si uforstående – uforvarende snubler borti et tabuområde, så vi tidligere i år da en stortingsrepresentant frenetisk søkte å dekke over at hennes far etter krigen hadde blitt utsatt for konfiskasjon av sine eiendeler.

Dette er et fenomen som visstnok er velkjent i psykologien, når overgrepene er store og langvarige, tar offeret (eller eventuelt offerets nærmeste) overgriperens parti, overbevist om sin egen skyld,

Etterhvert som forskningen i vår nære historie overtas av etterkrigsgenerasjonen vil likevel overgrepene mot enkeltpersoner og grupper få sin behørige plass i Norgeshistorien. Dette til tross for at vi her på berget fortsatt er ganske hardt rammet av en historietradisjon som mange land i Øst-Europa nå har tatt et oppgjør med, nemlig at makteliten bestemmer hva som er en tjenlig historieskrivning.

Hos oss har forsiktige historikere – en stakket stund – konsentrert seg om en nærmere gransking av Kong Sverres motiver for å ta initiativet til en nedskrivning av de norske kongesagaene. Det vil dog neppe ta særlig lang tid før de modigste blant historikerne tar fatt på brennbare emner fra vår egen tid, som for eksempel krigsseilerne, landssvikoppgjøret, utbygging av overvåkningssamfunnet og korrupsjonskulturen.

I sin bok «Dommen» peker Hanna Kvanmo på at Norge var det eneste land som innførte straff for tjenestegjøring i det tyske Røde Kors. Dette er langtfra det eneste eksempel på norsk etterkrigsjustis som objektivt sett må betegnes som tilsidesettelse av elementære rettsprinsipper. I denne artikkelen vil jeg bare belyse en liten flik av et stort bilde som vi hensiktsmessig kan kalle konfiskasjonslovgivningen, men som datidens elite i pakt med Orwellske prinsipper valgte å kalle fiendegodslovgivningen eller erstatningslovgivningen.

I krigens siste år var de allierte blitt enige om å konfiskere all tysk eiendom i allierte land. Gjennomføringen varierte fra land til land. De fleste allierte tok et standpunkt basert på britisk rett, nemlig at privateiendom tilhørende personer med fast bopel i vedkommende land ikke var å anse som fiendtlig eiendom. I Norge og Danmark gikk man hardere til verks. Men bare i Norge gikk myndighetene til det skritt å konfiskere eiendelene til norske borgere som hadde dobbelt (norsk/tysk, norsk/østerriks eller norsk/japansk) statsborgerskap. Den dagjeldende norske statsborgerlov innebar bl.a. at norske kvinner som hadde inngått ekteskap med utlendinger beholdt sitt norske statsborgerskap så lenge de ble boende i Norge. Barn født i Norge av utenlandske foreldre ble automatisk norske ved fylte 22 år dersom de hadde bodd i Norge gjennom hele oppveksten.

Etter alminnelig internasjonal praksis, som også Norge ved Haagkonvensjonen av 1930 hadde forpliktet seg til å følge, kan ikke en person anses som fremmed statsborger i et land hvor vedkommende etter landets egne lover har statsborgerskap. I Danmark, hvor det som ovenfor nevnt ble gjennnomført konfiskasjon av tysk privateiendom, ble personer med dobbelt statsborgerskap unntatt fra konfiska-sjonsbestemmelsene.

I Norge tok den unge juristen Jens Christian Hauge fatt på arbeidet med å bygge opp konfiskasjons-myndigheten, Erstatningsdirektoratet, som dette direktoratets første sjef. Hauge var (etter eget utsagn) Milorgs øverste leder fra 1943 og den drivende kraft bak omorganiseringen som førte til etableringen av Hjemmefrontens sentralle delse rundt årsskiftet 1944/45, hvor han sammen med et par-tre kamerater utgjorde den daglige ledelse, det såkalte Hjulet. Fra våren 1944 var Hauge dessuten medlem av Hjemmefrontens juridiske utvalg, som i det vesentlige beskjeftiget seg med å utarbeide forslag til provisoriske anordninger som skulle oppheve eller endre eksisterende norske lover. Disse anordningene ble så utstedt av Kongen i statsråd i London, angivelig med hjemmel i Elverumsfullmakten. I et juridisk underutvalg til revisjon av okkupasjonslovgivningen satt bl.a. Andreas Schei (senere ekspedisjonssjef i Justisdep., deretter høyesterettsdommer og til sist Norges første sivilombudsmann) og Henrik Bahr (dav. byråsjef i Justisdep.). Andreas Schei hadde sammen med Carl Platou (dav. eksp.sj. Justisdep.) også plass i et underutvalg som kom med forslag om organisering av departementene etter krigen. I krigens siste måneder ble det videre knyttet nære personlige forbindelser mellom Hauge og høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som fremsto som Hjemmefrontens offisielle leder. Etter Einar Gerhardsens tilbakekomst og senere valg til statsminister ble Hauge hans personlige sekretær og fortrolige rådgiver. I den første rene Arbeiderpartiregjeringen etter krigen ble Hauge forsvarsminister. I 1955 var han en kort tid justisminister.

Det siste krigsåret fremsatte Hjemmefronten mange forslag om endringer såvel i straffeloven som i straffeprosesslovgivningen. Et av forslagene gikk ut på å innføre en ny type straff, nemlig tap av norsk statsborgerrett.

I London støtte dette forslaget på betenkeligheter såvel av folkerettslig som av praktisk art og Londonregjeringen utferdiget ingen provisorisk anordning med det ønskede innhold.

Men den tankegang som lå bak Hjemmefrontens forslag var ingenlunde oppgitt. Den 1. august 1945 opplyser daværende byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling, Finn Hiortøy, i et håndskrevet notat at ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen, E.R. Rognlien har meddelt at statsråden ønsker utferdiget forslag til provisorisk anordning om endring av statsborgerlovgivningen. Hiortøy fremsatte også et slikt forslag i det nevnte notatet, men dette forslaget innebar ingen endringer i statsborgerrettighetene til norskfødte borgere. Forslaget falt ikke i smak hos oppdragsgiveren, som neppe var ministeren, idet denne bare satte sine initialer på notatet som tegn på at han hadde sett det.

Justisminister Cappelen hadde selv en fortid som medlem av Hjemmefrontens ledelse, men merkelig nok later det til at verken ministeren, Platou (Justisdepartementets øverste embetsmann), Bahr (ekspedisjonssjef for lovavdelingen) eller Schei (ekspedisjonssjef, muligens overordnet 3. sivilkontor hvor statsborgerloven faglig sett hørte hjemme) følte seg kallet til å gi ordrer om noe utredningsarbeid om spørsmålet. Et maskinskrevet ark uten datering og signering angir noe senere hvilke endringer vedkommende etter landets egne lover har statsborgerskap. I Danmark, hvor det som ovenfor nevnt ble gjennomført konfiskasjon av tysk privateiendom, ble personer med dobbelt statsborgerskap unntatt fra konfiskasjonsbestemmelsene.

I Norge tok den unge juristen Jens Christian Hauge fatt på arbeidet med å bygge opp konfiskasjons-myndigheten, Erstatningsdirektoratet, som dette direktoratets første sjef. Hauge var (etter eget utsagn) Milorgs øverste leder fra 1943 og den drivende kraft bak omorganiseringen som førte til etableringen av Hjemmefrontens sentralle delse rundt årsskiftet 1944/45, hvor han sammen med et par-tre kamerater utgjorde den daglige ledelse, det såkalte Hjulet. Fra våren 1944 var Hauge dessuten medlem av Hjemmefrontens juridiske utvalg, som i det vesentlige beskjeftiget seg med å utarbeide forslag til provisoriske anordninger som skulle oppheve eller endre eksisterende norske lover. Disse anordningene ble så utstedt av Kongen i statsråd i London, angivelig med hjemmel i Elverumsfullmakten. I et juridisk underutvalg til revisjon av okkupasjonslovgivningen satt bl.a. Andreas Schei (senere ekspedisjonssj. i Justisdep., deretter høyesterettsdommer og til sist Norges første sivilombudsmann) og Henrik Bahr (dav. byråsjef i Justisdep.). Andreas Schei hadde sammen med Carl Platou (dav. eksp.sj. Justisdep.) også plass i et underutvalg som kom med forslag om organisering av departementene etter krigen. I krigens siste måneder ble det videre knyttet nære personlige forbindelser mellom Hauge og høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som fremsto som Hjemmefrontens offisielle leder. Etter Einar Gerhardsens tilbakekomst og senere valg til statsminister ble Hauge hans personlige sekretær og fortrolige rådgiver. I den første rene Arbeiderpartiregjeringen etter krigen ble Hauge forsvarsminister. I 1955 var han en kort tid justisminister.

Det siste krigsåret fremsatte Hjemmefronten mange forslag om endringer såvel i straffeloven som i straffeprosesslovgivningen. Et av forslagene gikk ut på å innføre en ny type straff, nemlig tap av norsk statsborgerrett. I London støtte dette forslaget på betenkeligheter såvel av folkerettslig som av praktisk art og Londonregjeringen utferdiget ingen provisorisk anordning med det ønskede innhold.

Men den tankegang som lå bak Hjemmefrontens forslag var ingenlunde oppgitt. Den 1. august 1945 opplyser daværende byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling, Finn Hiortøy, i et håndskrevet notat at ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen, E.R. Rognlien har meddelt at statsråden ønsker utferdiget forslag til provisorisk anordning om endring av statsborgerlovgivningen. Hiortøy fremsatte også et slikt forslag i det nevnte notatet, men dette forslaget innebar ingen endringer i statsborgerrettighetene til norskfød-te borgere. Forslaget falt ikke i smak hos oppdragsgiveren, som neppe var ministeren, idet denne bare satte sine initialer på notatet som tegn på at han hadde sett det.

Justisminister Cappelen hadde selv en fortid som medlem av Hjemmefrontens ledelse, men merkelig nok later det til at verken ministeren, Platou (Justisdepartementets øverste embetsmann), Bahr (ekspedisjonssjef for lovavdelingen) eller Schei (ekspedisjonssjef, muligens overordnet 3. sivilkontor hvor statsborgerloven faglig sett hørte hjemme) følte seg kallet til å gi ordrer om noe utredningsarbeid om spørsmålet. Et maskinskrevet ark uten datering og signering angir noe senere hvilke endringer i statsborgerloven som ønskes gjennomført. Fratakelse av statsborgerskapet for personer med norsk og tysk statsborgerskap vesentlig norske tyskgifte kvinner – var her angitt blant ønskemålene.

Etter å ha fått rede på oppdragsgiverens ønskemål, ba Carl Platou om at lovavdelingen måtte få mer tid til å vurdere spørsmålet. Men nå krevde ministeren i en påtegning at saken skulle påskyndes. Det tjener Finn Hiortøy til ære at han ikke befattet seg med saken etter at hans første notat var blitt vraket. Det faglig ansvarlige kontor, 3. sivilkontor, ble ikke konsultert. Oppdraget med å finne juridiske formuleringer for de ønskede endringer gikk til duoen Gunder Egge/Carl Stabel, som skrev de nødvendige notater. Deres arbeid ble bifalt, og i regjeringskonferanse 14. august ble forslaget fremmet og enstemmig tiltrådt av Regjeringen Gerhardsens medlemmer. Den 17. august 1945 ble den provisoriske anordningen fremlagt for Kongen for underskrift, og dermed var det foretatt omfattende og sterkt kvinnediskriminerende endringer i den norske statsborgerlovgivningen.

Da Stortingets protokoll-komite i 1946 gjennomgikk de provisoriske anordninger som var blitt gitt, fant den det «meget tvilsomt» at bestemmelser av denne karakter kunne gis som provisorisk anordning. Men i 1955 ble såvel anordningen som dens konsekvenser godkjent av Høyesterett. Dommen ble utformet av Andreas Schei (RT 1955 s.439 og flg.). Heldigvis står mindretallets (Bergers) votum som et verdig monument over flertallets brudd med såvel Grunnloven som alminnelig anerkjente folkerettsprinsipper.

Og hva var så konsekvensene av den provisoriske anordningen? Her skal vi bare se på en enkelt sak, men eksemplene er mange:

Solveig G. fra Haugesund var datter av en norsk kjøpmann som drev sildeeksport på Tyskland. Solveig arbeidet i forretningen, og etter farens død i 1937 drev hun videre sammen med moren, som var tyskfødt. Under krigen ble Solveig glad i en tysker og overveide ekteskap. Da hun hadde vesentlig formue, søkte hun først råd hos advokat og fikk til svar at det var ingen som helst risiko for problemer, idet Solveig ville ha sitt norske statsborgerskap i behold også etter ekteskapet. Både hun og hennes familie var hederlige i enhver henseende og det var intet å utsette på deres nasjonale holdning. Paret giftet seg og fikk en sønn. Våren 1945 falt Solveigs ektemann i krigen slik at hun var enke da freden kom. Da kom også Erstatningsdirektoratets folk og beslagla alle Solveigs eiendeler, til og med møblene. Gangklærne fikk hun aller-nådigst beholde. Det var ikke bare Solveig selv som ble rammet. Hennes to år gamle sønn hadde fått fødselsdagsgaver og julegaver med i alt 600 kroner som sto på bankbok i hans navn. Også denne «fiendeeiendom» la Erstatningsdirektoratet beslag på. Beslaget ble opprettholdt i alle rettsinstanser. Den endelige avgjørelse falt i 1955.

Ikke nok med at Solveig ble fratatt alle sine eiendeler. Som fiendtlig statsborger ble hun også fratatt retten til å bo i sitt fødeland. I USA fant hun et fristed, og der bor hun fremdeles.

Den skånselløse kampen mot enker og farløse barn påførte ofrene skader som aldri kan leges. Det er et trist faktum. Men for den som er interessert i å finne årsaken til at vi nå sitter opp til halsen i offentlig fiksekultur og svart privatøkonomi er kampens seierherrer av større interesse. Frigjøringsdagenes massive overgrep mot forsvarsløse kvinner skyldtes angivelig «folkets raseri». Senere forskning har vist at det tyske folks raseri under Krystallnatten var meget velorganisert. Spørsmålet er om det skyldes tilfeldigheter at det norske raseriet tilsynelatende var mindre i distrikter der Hjemmefrontens organisasjon sto svakt. Svaret på dette og mange andre spørsmål ligger på historiens mørkeloft, skjult under tykke lag av spindelvev.

Spindelvev har selvsagt også en opprinnelse og en funksjon. Det er kunstferdige nettverk som edderkoppene skaper med sin egen kropp og som tjener som dødsfeller såvel for inntrengere som for de insektene som edderkoppene lever av. Hele tiden lager nye generasjoner av edderkopper stadig nye nettverk.

Mange av oss som er født etter krigen har hatt vanskelig for å forstå norske myndigheters uvilje mot å gi tyskgifte kvinner tilbake det norske statsborgerskapet om andre utenlandskgifte har fått uten videre dikkedarer i forbindelse med gjennomføring av internasjonal og nasjonal likestillingspolitikk. En gjennomgang av materiale fra Erstatningsdirektoratets arkiver vil antakelig gjøre det lettere å forstå at det er både juridiske og økonomiske, men ikke minst personrelaterte grunner til denne uviljen. Kanskje kan en slik gjennomgang også bidra til å forstå hva Ronald Bye refererer til når han snakker om kameraderikulturen, ikke bare i Arbeiderpartiet, men i hele etterkrigstidens samfunnsliv.

De store samfunnsedderkoppene bruker ikke sin tid til å installere boblebadekar eller holde vaffelkakeselskaper. De bygger opp etterretningsapparatet og byråkratier og utpeker sine venner til nøkkelstillinger i domstolene, på universitetene og i de politiske partiene. De skriver lovtekster og forskrifter som tjener deres evinnelige maktbegjær og deres samarbeidspartneres økonomiske interesser (og bare småedderkopper som Arve Johnsen skryter av det etterpå).

De virkelige edderkoppene sitter i skjul mens de trekker i trådene. Når de værer fare, forsvinner de kløktige edderkoppene ned i en sprekk mens fluer og andre insekter som allerede sitter i nettet blir ofre i rengjøringsprosessen. Slik havner de rene ubetydeligheter under offentlighetens nådeløse søkelys mens media kappes om å rose seg selv og hverandre for hvor flinke de er til å rydde opp. Under den velpolerte overflaten, Den Store Enigheten, ligger det grumsede underlaget som Guri Hjeltnes såvidt har pirket borti i sin bok om avisoppgjøret, og enhver redaktør vet hva det absolutt ikke lønner seg å skrive om.

Men årets bøker bærer bud om at det ulmer i krefter som mener tiden kan være inne til å foreta en virkelig storrengjøring. Kanskje kampen mot edderkoppkulturen kan bli 1990-årenes store sak.

Denne artikkel stod første gang på trykk i avisen “Folk og Land” Nr. 5. 1998. Takk til Dag Hiåsen for å finne den frem fra arkivet.

Norways public dept per capita to date: $45,408

Total dept of Norway: 219,991,000,000 USD

Who´s in for a big surprise very soon?

Click these links to explore a real black hole:

http://buttonwood.economist.com/content/gdc

http://dollardaze.org/blog/?post_id=00536

http://av.r.ftdata.co.uk/files/2010/03/ScreenShot392.jpg

http://www.nationmaster.com/graph/eco_deb_ext_percap-economy-debt-external-per-capita

Norwegian links:

http://www.ssb.no/brutgjeld/

http://kvalitetssynsing.wordpress.com/2008/12/11/mer-om-oljefondet-og-norges-utenlandsgjeld/

http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6734325

Facts supplied by Liberatorium

Bilderberg 2010 Barcelona, Spain June 3.-6.

…and the nominees are:

(Present) Occupation

BEL Davignon, Etienne F. Honorary Chairman, Bilderberg Meetings; Vice Chairman, Suez Tractebel

DEU Ackermann, Josef Chairman of the Management Board and the Group Executive Committee, Deutsche Bank AG

USA Alexander, Keith B. Director, National Security Agency

GRC Alogoskoufis, George Member of Parliament

USA Altman, Roger C. Chairman and CEO, Evercore Partners, Inc.

GRC Arapoglou, Takis Chairman and CEO, National Bank of Greece

TUR Babacan, Ali Minister of State and Deputy Prime Minister

GRC Bakoyannis, Dora Minister of Foreign Affairs

NOR Baksaas, Jon Fredrik President and CEO, Telenor Group

PRT Balsemão, Francisco Pinto Chairman and CEO, IMPRESA, S.G.P.S.; Former Prime Minister

FRA Baverez, Nicolas Partner, Gibson, Dunn & Crutcher LLP

ITA Bernabè, Franco CEO Telecom Italia SpA

SWE Bildt, Carl Minister of Foreign Affairs

SWE Björklund, Jan Minister for Education; Leader of the Lìberal Party

CHE Blocher, Christoph Former Swiss Counselor; Former Chairman and CEO, EMS Group

FRA Bompard, Alexandre CEO, Europe 1

USA Boot, Max Jeane J. Kirkpatrick Senior Fellow for National Security Studies, Council on Foreign Relations

AUT Bronner, Oscar Publisher and Editor, Der Standard

FRA Castries, Henri de Chairman of the Management Board and CEO, AXA

ESP Cebrián, Juan Luis CEO, Grupo PRISA

BEL Coene, Luc Vice Governor, National Bank of Belgium

USA Collins, Timothy C. Senior Managing Director and CEO, Ripplewood Holdings, LLC

GRC David, George A. Chairman, Coca-Cola Hellenic Bottling Co. (H.B.C.) S.A.

GRC Diamantopoulou, Anna Member of Parliament

ITA Draghi, Mario Governor, Banca d’Italia

USA Eberstadt, Nicholas N. Henry Wendt Scholar in Political Economy, American Enterprise Institute for Public Policy Research

DNK Eldrup, Anders President, DONG Energy A/S

ITA Elkann, John Chairman, EXOR S.p.A.; Vice Chairman, Fiat S.p.A.

DEU Enders, Thomas CEO, Airbus SAS

ESP Entrecanales, José Manuel Chairman, Acciona

AUT Faymann, Werner Federal Chancellor

USA Ferguson, Niall Laurence A. Tisch Professor of History, Harvard University

IRL Gleeson, Dermot Chairman, AIB Group

USA Graham, Donald E. Chairman and CEO, The Washington Post Company

NLD Halberstadt, Victor Professor of Economics, Leiden University; Former Honorary Secretary General of Bilderberg Meetings

NLD Hirsch Ballin, Ernst M.H. Minister of Justice

USA Holbrooke, Richard C. US Special Representative for Afghanistan and Pakistan

NLD Hommen, Jan H.M. Chairman, ING N.V.

INT Hoop Scheffer, Jaap G. de Secretary General, NATO

USA Johnson, James A. Vice Chairman, Perseus, LLC

USA Jordan, Jr., Vernon E. Senior Managing Director, Lazard Frères & Co. LLC

FIN Katainen, Jyrki Minister of Finance

USA Keane, John M. Senior Partner, SCP Partners; General, US Army, Retired

USA Kent, Muhtar President and CEO, The Coca-Cola Company

GBR Kerr, John Member, House of Lords; Deputy Chairman, Royal Dutch Shell plc

DEU Klaeden, Eckart von Foreign Policy Spokesman, CDU/CSU

USA Kleinfeld, Klaus President and CEO, Alcoa Inc.

TUR Koç, Mustafa V. Chairman, Koç Holding A.S.

DEU Koch, Roland Prime Minister of Hessen

TUR Kohen, Sami Senior Foreign Affairs Columnist, Milliyet

USA Kravis, Henry R. Senior Fellow, Hudson Institute, Inc.

INT Kroes, Neelie Commissioner, European Commission

GRC Kyriacopoulos, Ulysses Chairman and Board member of subsidiary companies of the S&B Group

FRA Lagarde, Christine Minister for the Economy, Industry and Employment

INT Lamy, Pascal Director General, World Trade Organization

PRT Leite, Manuela Ferreira Leader, PSD

ESP León Gross, Bernardino General Director of the Presidency of the Spanish Government

DEU Löscher, Peter CEO, Siemens AG

GBR Mandelson, Peter Secretary of State for Business, Enterprise & Regulatory Reform

INT Maystadt, Philippe President, European Investment Bank

CAN McKenna, Frank Former Ambassador to the US

GBR Micklethwait, John Editor-in-Chief, The Economist

FRA Montbrial, Thierry de President, French Institute for International Relations

ITA Monti, Mario President, Universita Commerciale Luigi Bocconi

ESP Moratinos Cuyaubé, Miguel A. Minister of Foreign Affairs

USA Mundie, Craig J. Chief Research and Strategy Officer, Microsoft Corporation

CAN Munroe-Blum, Heather Principal and Vice Chancellor, McGill University

NOR Myklebust, Egil Former Chairman of the Board of Directors SAS, Norsk Hydro ASA

DEU Nass, Matthias Deputy Editor, Die Zeit

NLD Beatrix, H.M. the Queen of the Netherlands

ESP Nin Génova, Juan Maria President and CEO, La Caixa

FRA Olivennes, Denis CEO and Editor in Chief, Le Nouvel Observateur

FIN Ollila, Jorma Chairman, Royal Dutch Shell plc

GBR Osborne, George Shadow Chancellor of the Exchequer

FRA Oudéa, Frédéric CEO, Société Générale

ITA Padoa-Schioppa, Tommaso Former Minister of Finance; President of Notre Europe

GRC Papahelas, Alexis Journalist, Kathimerini

GRC Papalexopoulos, Dimitris Managing Director, Titan Cement Co. S.A.

GRC Papathanasiou, Yannis Minister of Economy and Finance

USA Perle, Richard N. Resident Fellow, American Enterprise Institute for Public Policy Research

BEL Philippe, H.R.H. Prince

PRT Pinho, Manuel Minister of Economy and Innovation

INT Pisani-Ferry, Jean Director, Bruegel

CAN Prichard, J. Robert S. President and CEO, Metrolinx

ITA Prodi, Romano Chairman, Foundation for Worldwide Cooperation

FIN Rajalahti, Hanna Managing Editor, Talouselämä

CAN Reisman, Heather M. Chair and CEO, Indigo Books & Music Inc.

NOR Reiten, Eivind President and CEO, Norsk Hydro ASA

CHE Ringier, Michael Chairman, Ringier AG

USA Rockefeller, David Former Chairman, Chase Manhattan Bank

USA Rubin, Barnett R. Director of Studies and Senior Fellow, Center for International Cooperation, New York University

TUR Sabanci Dinçer, Suzan Chairman, Akbank

CAN Samarasekera, Indira V. President and Vice-Chancellor, University of Alberta

AUT Scholten, Rudolf Member of the Board of Executive Directors, Oesterreichische Kontrollbank AG

USA Sheeran, Josette Executive Director, UN World Food Programme

ITA Siniscalco, Domenico Vice Chairman, Morgan Stanley International

ESP Solbes, Pedro Vice-President of Spanish Government; Minister of Economy and Finance

ESP Sophia, H.M. the Queen of Spain

USA Steinberg, James B. Deputy Secretary of State

INT Stigson, Bjorn President, World Business Council for Sustainable Development

GRC Stournaras, Yannis Research Director, Foundation for Economic and Industrial Research (IOBE)

IRL Sutherland, Peter D. Chairman, BP plc and Chairman, Goldman Sachs International

INT Tanaka, Nobuo Executive Director, IEA

GBR Taylor, J. Martin Chairman, Syngenta International AG

USA Thiel, Peter A. President, Clarium Capital Management, LLC

DNK Thorning-Schmidt, Helle Leader ofThe Social Democratic Party

DNK Thune Andersen, Thomas Partner and CEO, Maersk Oil

AUT Treichl, Andreas Chairman and CEO, Erste Group Bank AG

INT Trichet, Jean-Claude President, European Central Bank

GRC Tsoukalis, Loukas President of the Hellenic Foundation for European and Foreign Policy (ELlAMEP)

TUR Ugur, Agah CEO, Borusan Holding

FIN Vanhanen, Matti Prime Minister

CHE Vasella, Daniel L. Chairman and CEO, Novartis AG

NLD Veer, Jeroen van der Chief Executive, Royal Dutch Shell plc

USA Volcker, Paul A. Chairman, Economic Recovery Advisory Board

SWE Wallenberg, Jacob Chairman, Investor AB

SWE Wallenberg, Marcus Chairman, SEB

NLD Wellink, Nout President, De Nederlandsche Bank

NLD Wijers, Hans Chairman, AkzoNobel NV

GBR Wolf, Martin H. Associate Editor & Chief Economics Commentator, The Financial Times

USA Wolfensohn, James D. Chairman, Wolfensohn & Company, LLC

USA Wolfowitz, Paul Visiting Scholar, American Enterprise Institute for Public Policy Research

INT Zoellick, Robert B. President, The World Bank Group

GBR Bredow, Vendeline von Business Correspondent, The Economist (Rapporteur)

GBR McBride, Edward Business Editor, The Economist (Rapporteur)

(Present) OccupationBEL Davignon, Etienne F. Honorary Chairman, Bilderberg Meetings; Vice Chairman, Suez TractebelDEU Ackermann, Josef Chairman of the Management Board and the Group Executive Committee, Deutsche Bank AGUSA Alexander, Keith B. Director, National Security AgencyGRC Alogoskoufis, George Member of ParliamentUSA Altman, Roger C. Chairman and CEO, Evercore Partners, Inc.GRC Arapoglou, Takis Chairman and CEO, National Bank of GreeceTUR Babacan, Ali Minister of State and Deputy Prime MinisterGRC Bakoyannis, Dora Minister of Foreign AffairsNOR Baksaas, Jon Fredrik President and CEO, Telenor GroupPRT Balsemão, Francisco Pinto Chairman and CEO, IMPRESA, S.G.P.S.; Former Prime MinisterFRA Baverez, Nicolas Partner, Gibson, Dunn & Crutcher LLPITA Bernabè, Franco CEO Telecom Italia SpASWE Bildt, Carl Minister of Foreign AffairsSWE Björklund, Jan Minister for Education; Leader of the Lìberal PartyCHE Blocher, Christoph Former Swiss Counselor; Former Chairman and CEO, EMS GroupFRA Bompard, Alexandre CEO, Europe 1USA Boot, Max Jeane J. Kirkpatrick Senior Fellow for National Security Studies, Council on Foreign RelationsAUT Bronner, Oscar Publisher and Editor, Der StandardFRA Castries, Henri de Chairman of the Management Board and CEO, AXAESP Cebrián, Juan Luis CEO, Grupo PRISABEL Coene, Luc Vice Governor, National Bank of BelgiumUSA Collins, Timothy C. Senior Managing Director and CEO, Ripplewood Holdings, LLCGRC David, George A. Chairman, Coca-Cola Hellenic Bottling Co. (H.B.C.) S.A.GRC Diamantopoulou, Anna Member of ParliamentITA Draghi, Mario Governor, Banca d’ItaliaUSA Eberstadt, Nicholas N. Henry Wendt Scholar in Political Economy, American Enterprise Institute for Public Policy ResearchDNK Eldrup, Anders President, DONG Energy A/SITA Elkann, John Chairman, EXOR S.p.A.; Vice Chairman, Fiat S.p.A.DEU Enders, Thomas CEO, Airbus SASESP Entrecanales, José Manuel Chairman, AccionaAUT Faymann, Werner Federal ChancellorUSA Ferguson, Niall Laurence A. Tisch Professor of History, Harvard UniversityIRL Gleeson, Dermot Chairman, AIB GroupUSA Graham, Donald E. Chairman and CEO, The Washington Post CompanyNLD Halberstadt, Victor Professor of Economics, Leiden University; Former Honorary Secretary General of Bilderberg MeetingsNLD Hirsch Ballin, Ernst M.H. Minister of JusticeUSA Holbrooke, Richard C. US Special Representative for Afghanistan and PakistanNLD Hommen, Jan H.M. Chairman, ING N.V.INT Hoop Scheffer, Jaap G. de Secretary General, NATOUSA Johnson, James A. Vice Chairman, Perseus, LLCUSA Jordan, Jr., Vernon E. Senior Managing Director, Lazard Frères & Co. LLCFIN Katainen, Jyrki Minister of FinanceUSA Keane, John M. Senior Partner, SCP Partners; General, US Army, RetiredUSA Kent, Muhtar President and CEO, The Coca-Cola CompanyGBR Kerr, John Member, House of Lords; Deputy Chairman, Royal Dutch Shell plcDEU Klaeden, Eckart von Foreign Policy Spokesman, CDU/CSUUSA Kleinfeld, Klaus President and CEO, Alcoa Inc.TUR Koç, Mustafa V. Chairman, Koç Holding A.S.DEU Koch, Roland Prime Minister of HessenTUR Kohen, Sami Senior Foreign Affairs Columnist, MilliyetUSA Kravis, Henry R. Senior Fellow, Hudson Institute, Inc.INT Kroes, Neelie Commissioner, European CommissionGRC Kyriacopoulos, Ulysses Chairman and Board member of subsidiary companies of the S&B GroupFRA Lagarde, Christine Minister for the Economy, Industry and EmploymentINT Lamy, Pascal Director General, World Trade OrganizationPRT Leite, Manuela Ferreira Leader, PSDESP León Gross, Bernardino General Director of the Presidency of the Spanish GovernmentDEU Löscher, Peter CEO, Siemens AGGBR Mandelson, Peter Secretary of State for Business, Enterprise & Regulatory ReformINT Maystadt, Philippe President, European Investment BankCAN McKenna, Frank Former Ambassador to the USGBR Micklethwait, John Editor-in-Chief, The EconomistFRA Montbrial, Thierry de President, French Institute for International RelationsITA Monti, Mario President, Universita Commerciale Luigi BocconiESP Moratinos Cuyaubé, Miguel A. Minister of Foreign AffairsUSA Mundie, Craig J. Chief Research and Strategy Officer, Microsoft CorporationCAN Munroe-Blum, Heather Principal and Vice Chancellor, McGill UniversityNOR Myklebust, Egil Former Chairman of the Board of Directors SAS, Norsk Hydro ASADEU Nass, Matthias Deputy Editor, Die ZeitNLD Beatrix, H.M. the Queen of the Netherlands  ESP Nin Génova, Juan Maria President and CEO, La CaixaFRA Olivennes, Denis CEO and Editor in Chief, Le Nouvel ObservateurFIN Ollila, Jorma Chairman, Royal Dutch Shell plcGBR Osborne, George Shadow Chancellor of the ExchequerFRA Oudéa, Frédéric CEO, Société GénéraleITA Padoa-Schioppa, Tommaso Former Minister of Finance; President of Notre EuropeGRC Papahelas, Alexis Journalist, KathimeriniGRC Papalexopoulos, Dimitris Managing Director, Titan Cement Co. S.A.GRC Papathanasiou, Yannis Minister of Economy and FinanceUSA Perle, Richard N. Resident Fellow, American Enterprise Institute for Public Policy ResearchBEL Philippe, H.R.H. Prince  PRT Pinho, Manuel Minister of Economy and InnovationINT Pisani-Ferry, Jean Director, BruegelCAN Prichard, J. Robert S. President and CEO, MetrolinxITA Prodi, Romano Chairman, Foundation for Worldwide CooperationFIN Rajalahti, Hanna Managing Editor, TalouselämäCAN Reisman, Heather M. Chair and CEO, Indigo Books & Music Inc.NOR Reiten, Eivind President and CEO, Norsk Hydro ASACHE Ringier, Michael Chairman, Ringier AGUSA Rockefeller, David Former Chairman, Chase Manhattan BankUSA Rubin, Barnett R. Director of Studies and Senior Fellow, Center for International Cooperation, New York UniversityTUR Sabanci Dinçer, Suzan Chairman, AkbankCAN Samarasekera, Indira V. President and Vice-Chancellor, University of AlbertaAUT Scholten, Rudolf Member of the Board of Executive Directors, Oesterreichische Kontrollbank AGUSA Sheeran, Josette Executive Director, UN World Food ProgrammeITA Siniscalco, Domenico Vice Chairman, Morgan Stanley InternationalESP Solbes, Pedro Vice-President of Spanish Government; Minister of Economy and FinanceESP Sophia, H.M. the Queen of Spain  USA Steinberg, James B. Deputy Secretary of StateINT Stigson, Bjorn President, World Business Council for Sustainable DevelopmentGRC Stournaras, Yannis Research Director, Foundation for Economic and Industrial Research (IOBE)IRL Sutherland, Peter D. Chairman, BP plc and Chairman, Goldman Sachs InternationalINT Tanaka, Nobuo Executive Director, IEAGBR Taylor, J. Martin Chairman, Syngenta International AGUSA Thiel, Peter A. President, Clarium Capital Management, LLCDNK Thorning-Schmidt, Helle Leader ofThe Social Democratic PartyDNK Thune Andersen, Thomas Partner and CEO, Maersk OilAUT Treichl, Andreas Chairman and CEO, Erste Group Bank AGINT Trichet, Jean-Claude President, European Central BankGRC Tsoukalis, Loukas President of the Hellenic Foundation for European and Foreign Policy (ELlAMEP)TUR Ugur, Agah CEO, Borusan HoldingFIN Vanhanen, Matti Prime MinisterCHE Vasella, Daniel L. Chairman and CEO, Novartis AGNLD Veer, Jeroen van der Chief Executive, Royal Dutch Shell plcUSA Volcker, Paul A. Chairman, Economic Recovery Advisory BoardSWE Wallenberg, Jacob Chairman, Investor ABSWE Wallenberg, Marcus Chairman, SEBNLD Wellink, Nout President, De Nederlandsche BankNLD Wijers, Hans Chairman, AkzoNobel NVGBR Wolf, Martin H. Associate Editor & Chief Economics Commentator, The Financial TimesUSA Wolfensohn, James D. Chairman, Wolfensohn & Company, LLCUSA Wolfowitz, Paul Visiting Scholar, American Enterprise Institute for Public Policy ResearchINT Zoellick, Robert B. President, The World Bank GroupGBR Bredow, Vendeline von Business Correspondent, The Economist (Rapporteur)GBR McBride, Edward Business Editor, The Economist (Rapporteur)

Riddere, ordner, kongehus, alkohol og munker i Norge og Europa

(Sakset fra bl.a Wikipedia, den frie encyklopedia)

Kong Karl XIII:s (født Karl II. 7. oktober 1748, død 5. februar 1818) fullstendig tittel på svensk lød:

Carl XIII med Guds Nåde, Sveriges, Norges, Götes och Vendes Konung, etc.etc.etc. Storfurste till Finland, Hertig till Schleswig Holstein, Stormarn och Dithmarschen, Greve till Oldenburg och Delmenhorst, etc.etc.  Rundt halsen bærer han Carl XIIIs juvel i rødt.

CXIII orden er en “kongelig svensk ridderorden“, innstiftet av kong Karl XIII i 1811.

Sveriges konge er ordenens stormester.  Først litt om den svenske konge slekten…

Huset Bernadotte / House of Bernadotte er opprinnelig ikke adelige, Jean Henri Bernadotte var sakfører i Pau i Frankrike:

“He was born in Pau, France, as the son of Jean Henri Bernadotte (Pau, Béarn, 14 October 1711 – Pau, 31 March 1780), procurator at Pau, and wife (married at Boëil-Bezing, 20 February 1754) Jeanne de Saint-Vincent (Pau, 1 April 1728 – Pau, 8 January 1809). His Christian names were Jean-Baptiste – he added Jules later, from Julius Caesar, in the classicizing spirit of the French Revolution. The family name was originally de Pouey, but was changed to Bernadotte – a surname of an ancestress – at the beginning of the 17th century. He had a brother named Jean Bernadotte (Pau, 1754 – Pau, 8 August 1813) who was made 1st Baron Bernadotte and married Marie Anne Charlotte de Saint-Paul.  At Sceaux on 16. August 1798, he married Eugénie Bernhardine Désirée Clary, the daughter of a Marseille silk merchant, and sister of Joseph Bonaparte’s wife Julie Clary – Eugenie had previously been engaged to Napoleon. Bernadotte and Eugénie had an only son, Oscar I of Sweden and Norway.  From: http://www.theroyalforums.com/forums/f191/jean-baptiste-bernadotte-carl-xiv-johan-1763-1844-a-14396.html

Carl XIIIs orden har bare en grad, ridder, og er den 13. graden av 12 innen det “frimureriet” som er inspirert av Tempelridderordenen. Den tildeles utelukkende protestanter. Ordenen utgjør samtidig den høyeste graden innen det svenske systemet som er et helt selvstendig og unikt system.

Ett urval av mer kända personer som varit riddare av Carl XIII:s orden från 1811: Gustav Adolf Reuterholm, Magnus Fredrik Brahe, Eric Ruuth, Johan Gabriel Oxenstierna , Samuel af Ugglas , Gudmund Jöran Adlerbeth , Claes Adolph Fleming , Thure Leonard Klinckowström , Lars von Engeström , Albrekt von Lantinghausen , Schering Rosenhane , Olof Elias Lagerheim , Axel Eric Gyllenstierna , Pehr Dubb , Jacob De la Gardie , Carl Erik Lagerheim , Johan Wingård , Gustaf Murray

Det svenske ridder systemet:

Johanitterordenen var en kristen ridderorden med militære funksjoner som ble opprettet under korstogene til Jerusalem. I dag er ordenen mest kjent under navnet Malteserordenen. Johanitterne hadde svart drakt med hvitt kors på venstre side av brystet. Ordenens fane var rød med et hvitt kors, og i 1259 fikk ordenen lov til å bære røde over kjortler med hvitt kors. Mange johanittersegl viste Døperen Johannes hode på et sølv fat.

1.-3. I-III.gradene kalles Johannes-ordenen (lysblått bånd) er stort sett likt over hele verden og er en del av det opprinnelige frimureriet.  Alle 3. grads mestermurere skal annses for å være likeverdige brødre.

4. IV/V.gradene – Utvalgt og høyærverdig St. Andreas lærling og medbroder.  Andreas-ordenen (rødt bånd).

5. VI.grad – Lysende skotsk St. Andreas-mester.

6. VII.grad – Høyt lysende Stewardbroder.

7. VIII.grad – Høyt lysende Salomos betrodde broder.

8. IX.grad – Opplyst St. Johanneslogens betrodde broder. Frimureriet går over til tempelriddere med tempelridder ringen.

9. X.grad – Høyt opplyst St. Johannesloges betrodde broder, Ridder av Purpurbåndet.  De fleste når aldrig lengre enn hit.

10 X.II. Kapitelprefekt. (Tildeltes tidligere ledere av losjer og brødre med bestemte verv. Benyttes ikke i dag).  10.2. grad er en hemmelig delgrad som man må ha for å nå XI. grad.

11. XI.grad – Høyt opplyst ridder og kommandør med det Røde Kors. (Tildeles kun medlemmer av “Det Høye Råd” ved innsettelse).

12. XII.grad – Ordenens Stormester (Tildeles kun OSM ved innsettelse).

13. XIII.grad – Suveren ridder av Carl den XIIIs orden.

Ridderne bærer i rødt bånd om halsen et rødt, kronet kors med initialene CXIII på baksiden og B(Bernadotte?) på forsiden, samt et rødt brystkors.

Karl XIIIs orden er den eneste av de kongelige svenske ordenene som fremdeles bruker ordensdrakten.

Thorvald Meyer og Stamhuset i Oslo

Grunnsteinen ble nedlagt på provinsiallogens høytidsdag 22. september 1890, av stormesteren i “Svenska Frimurareorden”, kong Oscar II.

Rothschild-ættede Thorvald Meyer sørget for byggingen av stamhuset i Nedre Vollgate 19 i Oslo.  Thorvald Meyer ble den 21. januar 1890 kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden / Légion d’honneur “for almennyttig Virksomhed”.  Han hadde siden 1862 vært ridder av samme orden.  Thorvald Meyer var også ridder av Nordstjerneordenen, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden.  Huset inneholder to templer; i 2.etg et i “Egyptisk” stil og i 3.etg. et i “Gresk”.

Thorvald Meyer var smart nok til å kjøpe mye land på Grünerløkka i Oslo fordi han skjønte at industrialiseringen krevde vannenergi fra Akerselva.  Bryggeriene og kirkene rundt Grünerløkka er alle bygd i samme tidsrom og med like mursteiner.  Ved Sofienbergkirke finner vi en liten gravplass for jøder.  Ringnes sin øl logo innholder to Davidstjerner og en ørn som har holder jorden i sine klør.

Wikipedia-linker til Grünerløkka og omegn:  Sofienberg kirke,  Paulus kirke,  Ringnes Bryggeri,  Schous Bryggeri,  Frydenlund bryggeri.

Jøden Rothschild?

“Det Røde Skjold” er nå hovedelementet i de fleste offentlige våpenskjold i Norge.  “-The ancestry of the Rothschilds can be traced back to 1577 to Izaak Elchanan Rothschild, whose name derived from the house he occupied in the Judengasse — zum roten Schild (“at the sign of the red shield”).”

Ebook: George Armstrong: Rothschild Money Trust

At Rothschildslekten er Semitter eller Hebreere er lite trolig.  Sionisten Edmond James de Rothschild var han som hovedsakelig sto for at staten Israel igjen ble til i moderne tid.  Han kjøpte ubrukelig land fra “Arabere” og tok på seg en hard og kostbar jobb for å fjerne stein og irrigere landet så det kunne bli brukt til dyrkbar jord.  Mange av de første avlingene gikk også tapt kan vi lese i hans biografi.

Han sa:

In a 1934 letter to the League of Nations, Edmond de Rothschild stated that “the struggle to put an end to the Wandering Jew, could not have as its result, the creation of the Wandering Arab.”

…mener han genocide her?

Tysk/Britisk Sionisme – Nazismen

Man kan tolke ut av “Den Hellige Bibel” at Gud aldri mente at jødene skulle få sin egen nasjon en 3. gang.  (Tempelet skulle nemlig bygges på et åndelig plan.)  Dersom det skjedde ville anti-krist ta tronen og regjere på jorden og skape kaos i lang tid.  Dette ville med føre mye ondt og all moral blant mennesker ville forhvittre.  Jødene skulle derimot erobre verden og integrere seg med alle folkeslag, slik at deres visdom til slutt ville bli allemanns eie og rettferdige styresett ville oppstå i alle land.

Den uendelige konflikt: “Ekte jøder kriger for sin rett til tronen, falske jøder kriger for å kuppe den.”

At Rothschildene er Sionister kommer derimot tydelig frem av historien.  Et av sionistenes viktigste mål var å opprette staten Israel, og katolikken Adolf Hitler spilte en ytterst viktig rolle i at dette målet ble nådd i 1946.  Mange mener også at sionismen er jødenes største og farligste fiende.  Denne ideologien går også under navnet “Nasjonal Sionisme” (Nazisme).  Som hovedmål har den å kutte menneskets bånd i fra naturen (“Gud”).  Noe som i tilfellet  vil ende med tilintetgjørelsen av menneskeheten og slutten på skaperverket.  Grunntanker i “Globalisme” ble for første gang vedtatt i nazi-tyskland hvor det bl.a ble lagt forbud på jakt.  Brunnskjortene var altså både “røde” sosialister og “grønne” globalister.

Herman Göring fikk 10.1 grad i det svenske systemet i Stockholm hvor han også giftet seg den 3. januar 1923 med Carin.

Englands kongehus er også av tysk avstamning, fra Hannover, Bavaria.  På den engelske 2 pence kobbermynten kan vi lese ” Ich Dien” -Jeg tjener, betyr det.

Black nobility – Queen Victoria.  Safiren tilhører opprinnelig en av Israels 12 stammer; Simeons stamme.

De 12 stammene av Judea er ifølge Bibelen utpekt av den allmektige Gud til å regjere på jorden, det er derfor de blir kalt kongelige.  Her spiller blodlinjene en viktig rolle.  I skandinavia er det mange etterkommere av Danittene, noen få Levitter, og sikkert andre jødiske stammer også.  De fleste protestanter har alikevel glemt at deres tradisjon bygger på den judeiske.  Det er også historisk vedtatt at “kristne” europeere har fordrevet jøder, men var disse da virkelig kristne, eller var de “ulv i fåreklær” burde man kanskje spørre seg?

Jesus Emanuel var også jøde av Davids ætt står det i skriften.  (Kong Davids ætt var et dynasti i det antikke Egypt.)  Frimurere tror ikke at Jesus døde på korset men at han flyktet til Frankrike og fikk barn der.

Munker, Øl og Sprit

På 1100-tallet kom Agustinerordnen omsider til Norge.  Denne og foregående munkeordner oppstod først i Europa i Italia, nær Roma og de dyrket hovedsakelig planeten og guden Saturns bevegelser.  (Jupiter og Saturn var de viktigste gudene i det antikke Rom.)  Munkelivet fantes alikevel i Kina i mange tusen år før dette.

Amaro (30% vol.) fra San Benedicto, Sacro Speco, Subiaco (Roma)

Augustinerne plasserte seg strategisk i forhold til bybrann og innvasjon på Hovedøya litt ute i Oslofjorden.  Munkene var de første og flinkeste til å brygge øl og alkohol i ordnede former i vår tid, men de var også flinke med tradisjoner rundt mat, urter, medisin, musikk, skrifter, skattelegging og ikke minst arkitektur.  Brød og sirkus ble dermed kombinert til ett gyllent produk, nemlig ØL!

Øl og vin ble drukket og brukt i rituell sammenheng allerede i det gamle Egypt og ølgudinnen går under navnet Hathor.  En transeaktig bevisthet oppnåes om du får i deg nok alkohol.

Frimurere eller riddere?

Det bør også nevnes at det kun er 2 leire i ordenslivet.  Disse to blir benevnt:

1. Frihets-impulsen: Tradisjonen/33 graders Frimureri & Rosenkorsordnen; Mysterieskolene
2. Den Disiplinære impulsen: Modernisme/Ridderordnene; Chivalriske militærordner

Som Frimurer/Rosenkreuzer avlegger man en ed på at man ikke skal avsløre mysteriene som ritualene bygger og hva som foregår i tempelet. Man blir også bedt om å følge lovene i det landet man befinner seg i.  (Å beskytte en annen brors eskapader inngår ikke i denne eden.)  Innvielse i livets store mysterier finner vi allerede i kulturer så gamle som de Egyptiske og Babylonske og også i de Zoroastriske og Elysiske tradisjoner, og lutfattige så vel som steinrike personer ble initiert i disse ettersom de var søkende.

Se også: Serafimerordenen, Kristusordenen, Den Norske Løve, The House of Rothschild.

Freemasonry and Rome: Does the Roman Catholic Church allow her members to join Freemasonry?

Norge – den usynlige stormakt

Norge er historien om en usynlig stormakt, med xxxx milliarder kr. i utlandet, verdens største handelsområde, total ansvarsfraskrivelse, og våre alliertes alibi for alskens faenskap. En ukjent suksesshistorie, hvor stat, næring og internasjonale institusjoner kan tjene milliarder på undertrykkelse og andres elindighet under de gode intensjoners flagg. Det er genialt! Fredsnasjonen Norge er et prosjekt som har lykkes i å føre en hel befolkningen bak lyset, er det ingen som har skjønt det?

Fredens flagg – naivitetens fane

Utviklingshjelp og fredsmekling er norges fremste merkevare i internasjonal sammenheng. Uangripelig med sitt tunge etiske fundament, er det også et innpass i konfliktområder for oss og våre allierte. Både militært og for næringen.

Bistandsnorge er en milliardindustri. Statens midler til den tredje verden overgår de fleste andre poster på statsbudsjettet, og enda mer går indirekte gjennom skatte- og avgiftsfritak og andre ordninger. Innskuddene fra et hundretalls organisasjoner er enorme. Men enda flere milliarder går tilbake i private selskaper og i statskassen. 70 prosent av Statens utviklingsprosjekter er ikke initiert av Staten selv, men av andre institusjoner og bedrifter med egne interesser. Staten tilrettelegger for opportunister i de såkalte U-land. Et eksempel er Utenriksdepartementets eneste underetat Norfund (i følge nettsiden), som er et rent frieri til bedrifter som ønsker å etablere seg og tjene penger i disse landene. Mye annet arbeid går ut på å ‘hjelpe’ landene til å møte våre standarer og tilpasse seg vestens lovsystemer, slik at vi kan handle med dem innen flere bransjer. Nesten alle bransjer tjener stort under fredens flagg. De største, forutenom bistandsorganisasjonene selv, er blant annet landbruk, gjødsel og matproduksjon, telecom og IT, bank og finans, gull, olje og mineralutvinning, skipping, og for ikke å glemme den enorme norske våpenindustrien.

Utviklingshjelpens uttalte mål kan aldri oppnås, for så lenge et land er tildelt en underlegen rolle, kan det aldri bli sidestilt med med et vestlig land. Dette til tross for at Oslo ikke kan måle seg med mange av storbyene i disse landene, hverken når det gjelder infrastruktur eller kompetanse i arbeidslivet. Velmenende nordmenn, både givere blant befolkningen og aktører i utviklings- og fredsarbeidet, må skjønne at bistand ikke er veien å gå. Vi må anerkjenne innbyggere i disse nasjonene som våre likemenn om vi noen gang skal få løst problemene vi står ovenfor. Normenn er svært naive, fordi vi har blitt manipulert til å tro at

det uttalte mål er det øverste mål. Mens sannheten er at både lykkelig uvitende og kaldblodige dyktige aktører tjener store penger i dette systemet.

Norge – verdens beste land å bo i -for kriminelle

Kriminelle tjener også særdeles godt på det norske systemet, særlig om man kommer fra et av konfliktområdene vi har vært innvolvert i. Trodde du at vår innvandringspolitikk var tilfeldig? Hva kommer det av at vi har tatt inn alle flyktningene fra eks-Yoguslavia (etter at vi bombet dem i stykker), var det bare fordi vi følte for å være snille? I så fall hadde det vel ikke vært slik at vi heller tar inn velkjent mafia, opprørsledere, krigsforbrytere og massemordere fra områder hvor vi har interesser, mens vi nekter dyktige, hyggelige og godt utdannede afrikanere med god vandel.

Norge er verdens beste land å bo i. Det bør trekkes frem at dette særlig gjelder for kriminelle. Her kan du finne likesinnede blant politi og vektere, i fengselsvesenet, og blant advokater og dommere. Alle som har kriminalitet som sin hovedbeskjeftigelse i Norge, har gode venner eller familie i politiet -uten unntak. Det er sånn det fungerer her. Havner du innenfor det velorganiserte systemet av internasjonalt styrt godkjenning gjennom korrupsjonens tjenere i justis-seksjonen, kan du gjøre det bra som kriminell i Norge.

Kriminalitet i Norge – en politisk strategi

Kriminalitet av den rette arten er av vår politiske interesse, som jeg skal vise nedenfor. Den juridiske sektoren i forvaltningen bistår med å beskytte mennesker som er innvolvert i virksomhet som er av vår interesse, og kontrollere mennesker som er konkurrenter eller utgjør en trussel for denne virksomheten. En bivirkning av dette er at vi også må godta at de som blir beskyttet også har endel andre sideprosjekter og egeninteresser. Jeg skal forklare mer om politi- og jusseksjonens funksjon og rolle i en egen artikkel senere, men først vil jeg redegjøre for det politiske utgangspunkt og ståsted.

Det er ikke folk i ‘kriminelle miljøer’ som styrer kriminaliteten her i landet. Det er internasjonale interesser som står på spill. Det handler om vårt forhold til andre nasjoner og således rikets sikkerhet. Det handler om narkotikatrafikk og våpenhandel, tilgang på handelsområder og vareflyt. Hvem har tilgang på områdene hvor slik handel foregår, og hvem er en av verdens største våpeneksportører? Hvordan tror du slike varer blir fraktet, hvem har verdens største skippingindustri? Det er nå allment kjent at en av CIAs hovedbeskjeftigelser er narkotikatransport. Når skal det bli allment kjent at US Marines og NATO også holder på med dette? Det er aktører innen disse områdene som bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø i den kriminelle verden, og ikke alltid bare sånn billedlig talt.

Regjeringens standpunkt

Det er store krefter som er i sving. Det er som kjent staten som skal styre i dette landet, og som sette agendaen for hva som skal få lov til å skje og hva som ikke skal få lov til å skje. Det er ingen grunn til å misunne Jens Stoltenberg, for han har ballene i klem. Bare se hva som skjedde med Bondevik, etter at han fikk disse folka inn på soverommet sitt. Om en regjering skulle motarbeide eller stikke kjepper i hjulene for disse systemene, ville det fått katastrofale følger for våre forhold til andre nasjoner, og således også våre handelsforbindelser. Det står på rikets sikkerhet, et være eller ikke være for Norge. Dessuten tjener vi så enormt mye penger på dette, det er jo selve grunnstrukturen vi har bygget samfunnet vårt på.

På dette politiske grunnlaget kan statsansatte, og da mest i UD og Forsvarsdepartementet, og folk i NATO og andre internasjonale aktører med tette bånd til norsk forvaltning og næring, operere forholdsvis fritt med lyssky aktiviteter. Aktiviteter som ikke kan inngå åpenhet under paraplyer som bistandsprosjekter, miljø-relaterte aktiviteter, rent salg og annet av lovelig karakter. Noe unntas offentlighet i henhold til loven, men mye ses rett og slett igjennom fingrene med av forvaltningen selv. Noe går igjennom militære systemer, sanitetsfraksjoner er kjent for å ha bli brukt i andre land. Militæranlegg i nordnorge skal ha blitt brukt til oppbevaring av ulovlige våpen og andre illegale varer, i samarbeid med amerikanere og tyskere på 90-tallet. Les mer om dette under kategoriene i CON-bloggen.

Den Norske befolkning

Det norske samfunn er et offer for manipulasjon, et propagandaprosjekt som har fungert utmerket bra. Helt siden etterkrigstidens dager har vi blitt hjernevasket gjennom kulturbygging og velferdsretorikk som gjennomsyrer hele samfunnet. Et uigjennomskuelig statssystem som selv de involverte ikke skjønner funksjonene av, frontet av en partipolitisk del uten noen reell makt. I tillegg har vi blitt indoktrinert til å tro at vi er et lite potittland i utkanten av kartet, hvor hver mann sitter på sin lille haug å ikke har noen innflytelse på resten av verden. Er det ingen innbyggere i dette landet som forstår at vi er en av de aller viktigste brikkene i konstellasjonene som styrer denne verden?

Liberatorium: Fremtidsutsikter for mat og klima

Det blir svært interresant å se på de kommende tallene i mars/april; om hvordan vinterens avlinger har utviklet seg.  USDA (det amerikanske landbruksdepartementet) og bøndene forteller vidt forskjellige historier om hvorvidt matproduksjonen blir fantastisk (USDA) eller katastrofal (bøndene).  Amerikansk vinterhevete er et viktig bidrag til verdens matforsyninger. Det er nærliggende å tro på de som faktisk sitter på traktorene, og ureasalget var uvanlig lavt i fjor, noe som tyder på at det ble plantet lite.

Det kommer også stadig inn meldinger fra rundt om kring i verden om feilslåtte avlinger pga. kulde og tørke.  India har allerede innført forbud mot mateksport, og problemene vil øke i omfang ettersom den globale nedkjølingen blir kraftigere i årene fremover. NASA spår gradvis nedkjøling minst frem til år 2022, og kanskje så lenge som 50-60 år. (“The slowdown we see now means that Solar Cycle 25, peaking around the year 2022, could be one of the weakest in centuries”). De globale matvarelagrene er samtidig på laveste nivå siden tidlig på 1950 tallet, og den gjennomsnittlige storby har forsyninger til ca tre dagers forbruk.

Økonomiske parametre blir trolig snart snudd på hodet, hvor verdens nasjoner i stedet for å gjøre stadige forsøk på devalueringer for å styrke sin eksport, heller vil prøve å revaluere for å gjøre matimport billigere.. Det vil være signalet på at ting virkelig holder på å gå galt.. at f.eks. kineserne, (som har valutareserver og dermed muskler til dette) styrker sin valuta for å kunne fø på sin befolkning. Dette kan for eksempel utløse en krig mellom Etiopia og Eritrea. Erik Solheim og han’s meningsfrender vil ende opp med millioner av liv på samvittigheten; å konvertere mat mat til biodiesel er et indirekte folkemord! ..håper bare at det ikke er med overlegg. Disse menneskene er fiksert på ideen om en såkalt overbefolkning. FN utarbeider stadig mer ekstreme planer for å redusere verdens befolkning, og ønsker en global ettbarnspolitikk sammen med sterilisering av de fattige.

I tillegg til klimaendringer og globale gjeldsubalanser (en lang rekke nasjoner er teknisk konkurs!), har vi også demografiske trender som jobber imot en økonomisk innhentning. De industrialiserte nasjonene vil etter 2012 få en voldsom økning i antall pensjonister i forhold til antall unge mennesker i arbeidsfør alder når de store etterkrigskullene gradvis pensjoneres. Et politisk opprør blandt unge mennesker, med krav om å senke skattene og å samtidig heve pensjonsalderen, kan forventes.. den perfekt storm er på vei. Eventuelle revalueringer er verdt å følge med på.. pluss selvfølgelig å holde et øye med prisene på agro:

http://www2.barchart.com/mktcom.asp?code=BSTK&section=grains

http://www2.barchart.com/mktcom.asp?code=BSTK&section=meats

Resources:

http://science.nasa.gov/headlines/y2006/10may_longrange.htm

http://www.spaceweather.com/headlines/y2009/08may_noaaprediction.htm

http://www.hsdent.com/free-downloads/

http://www.thegreatbustahead.com/

http://thetruthwins.com/archives/the-population-control-agenda-behind-the-global-warming-movement-for-the-environmental-extremists-at-copenhagen-population-reduction-is-the-cheapest-way-to-reduce-carbon-emissions

http://olepetergalaasen.wordpress.com/2009/04/09/halvering-av-befolkningen-som-miljøtiltak/

http://www.climategate.com/

Men mest av alt:  http://stockcharts.com/def/servlet/Favorites.CServlet?obj=ID3398609

Solens rødglødende oppgang: Sosialisme og landet Norge

Dagens meningsmålinger (Januar 2010) sier at i dag er de borgerlige partiene i flertall og ville ha vunnet valget om det ble gjort i dag.  De borgerlige var egentlig i flertall ifølge valget-09 også.  Hadde demokratiet i praksis fungert ville ikke de røde og rødgrønne brun-fascistiske kateter-kommunistene fått stoppet distribusjonen av mennesker og velferd i nasjonen Norge i den grad vi befinner oss i nå.  Ta f.eks NSB´s tydligvis ikke-fungerende teknologi.  Det er ikke mange prosentene av landers olje-inntekter som skal til for å berike norges borgere med punktlig og komfortabel offentlig transport.  Kritikken går vel så mye til Oslo Sporveier, lokale buss-selskaper o.l.  Jeg kan komme meg hele døgnet med buss til f.eks. Drammen i fra Oslo, men her i Oslo stopper all “offentlig” transport rundt midnatt.  Enkelte natt-ruter kjøres på noen få unike dager vel å merke.  En buss trenger nødvendigvis ikke være full hele tiden for at ruten skal opprettholdes, dette er jo en av grunnene til at vi betaler staten skatt!  I stedet har styre og stell her i landet valg å bytte nordmenns opptjente verdier mot sentral-banken(es) verdiløse valuta og skjønnsmessige kunstige renter, altså ingen ting.  La pengene vi selv tjener være i fred så kan vi selv ha råd til en moderne bil-park, uten statens hjelp og klumsete veiledning.  Miljø-politikken deres er jo basert på manipulert forskning viser det seg nå.  Staten kan ikke få i pose og sekk lenger, den tid er forbi.  Staten har klort til seg folks materielle og spirituelle helse i lang lang tid.  Med sine underskudd på budsjettene idag, sitter de nå å slikker rene sin tallerkner.  Neste måltid serveres straks; skal vi la dem gå løs på oss eller skal vi selv høste hva planetens natur byr på i mangfold?  Byråkratiet krever dessuten mange trær, noe vi heller burde offre på veiutbygging som jeg ser det.  Noe som igjen ligger latterlig langt etter i Norge i forhold til Europa og resten av den siviliserte verden.  Staten er til for folket, ikke omvendt.

Men er det bedre at den høyre-orienterte og tradisjonelle støyringmetoden blir kuppet av internasjonale bilderbergere som Siv Jensen og Egil Myklebust?  Dette er bare en moderne vri og muligens det siste skrittet før fullbyrdelse av “jerngrepet” til den slavedrivende storbonden og en  “Ny verdens orden”.  Enn så lenge styringsmåten er et sosialistisk demokrati, vil også Høyres og FRP´s politikk bli farget av den sosialistiske parasitt og degenerert.  Jeg oppfordrer folk til å søke den orginale tanken bak nasjonen, og individets trygghet, f.eks. i forhold til fremmede lovbrytere.  En nasjon er en samlig av likesinnede, derfor burde ikke alle verdens land strømlinjeformes utenifra med hverandre kulturelt og relgiøst, men kun handelsmessig til en viss grad.  Nasjoners styrke kommer innenfra, og dette gjelder også oss mennesker.  Makt og valuta må nødvenigvis forbli lokalt styrt, men helst basert på et universielt kompatibelt system, som f.eks vekten av rent gull eller sukker.  Over en viss størelse vil hierarkier resonere med seg selv og selv være  sin egen årsaken til sin undergang og destruksjon.  Det handler ikke om rett og galt, det handler om balanse of fysikk.  Sosialisme handler dessverre ikke om å dele, men om å ta og lyve om å ta.

Tidligere SV-mann, journalist og forfatter, Erling Borgen adresserer, i dette klippet fra NRK, Sv´s svik i forhold til sitt partiprogram og sine velgere.  Du vil legge merke til hvordan de rødgrønnes representanter er mestere i moderne ordmagi, når Borgen enkelt legger 1+1 i sammen og konkluderer med at Sv faktisk administrerer Norges deltagelse av krig Afghanistan.  Bård Vegard Solhjell forsvarer dette med å si: “Sv går/gikk ikke innfor dette…” og beveger seg vekk for Borgens språk som var i presens og til en hypotetisk dimensjon.  Sjeldent kommer det enorme spriket mellom ord og handling hos enkelte norske ledere så klart frem.  Partipolitikk er også med på å begrense individets detaljerte og små ønsker og endringer, og dette forhindrer oss i å nå et nivå av krystallisert perfeksjonisme som potensielt allerede ligger i oss alle.

Vennlig hilsen Lasse Sver

Norge starter krig i Sudan

Ja, du leste rett. Fredsnasjonen er er i full aktivitet, og har satt agendaen for 2010. Nasjonen vår er i ferd med å starte krig i Sudan. Strategien er denne: vi har påtvunget Nord- og Sør-Sudan å undertegne en fredsavtale. Det ligger implisitt at dette er noe de må gjøre, både fordi at de har en Muslimsk regjering, og for å kunne ha noe samarbeid med  vestlige investorer og næringsliv. Fredsavtalen fører til at det sørlige Sudan skal ha valg til våren, om de skal separeres som en egen stat. Dette kommer de til å stemme for, da de sitter på 52% av oljeressursene. Det finnes ikke en eneste grunn til å dele på dette. Da bryter det ut krig.

Den gode nyheten er jo at da kan jo Norge selge dem vanvittig mye våpen, og det er jo bra. De vil jo trenge det, og vi vil jo tjene på det. Så det gagner jo begge parter, en win-win situasjon altså.

..og våpensalg kan vi jo

Et kjapt og omtrentlig søk på Statistikkbanken på Statistisk Sentralbyrå oppgir kun ca. 3 mrd. kroner i eksportintekter på våpen i 2008. Men dette kan jo umulig stemme, når Defence Attachèen ved Den Norske Ambassaden i Washington kan skryte av det norske Forsvarsdepartementets 250 Foreign Military Sales (FMS)-prosjekter med USA alene. Bare støtten til materialer og opplæring utgjør 2 mrd dollar i året.

Sannheten er at Norge er en av verdens største våpeneksportører. Norges våpenindustri er tredoblet fra 1996 til 2008. De siste årene har det ”skutt i været”. Særlig Hellfire-rakettene er populære, vi klarer ikke å få produsert nok av dem for å si ja til alle bestillingene.

Ikke første gang Norge starter krig

Utenfor Norge, er en samlet internasjonal presse enige i hadde det ikke vært for vår intervenering, hadde krigen i Sri Lanka vært over for lenge siden. Det er ikke uten grunn at Tamilene raser mot norske politikere. Brenner dukker som forestiller Erik Solhem. Eller raser mot eks-politikere som ”superministeren” Terje Røed-Larsen, som trakk seg etter 35 dager i regjering, fordi han var mistenkt for aksje-fusk. Selvom han hevdet at han var uskyldig, betalte han Økokrim 50,000 kroner for å unngå mer oppmerksomhet.

Økokrim henla saken fordi Skattedirektoratet hadde visst om forholdet over lengre tid uten å gjøre noe. At superministeren(les: untouchable) Terje Røed-Larsen var Frimurer hadde visst ikke noe med saken å gjøre. En liten digresjon, men det bringer oss videre til Midt-østen, som var hans største virkeområde. Hvorfor er Norge så opptatt av denne konflikten? Så opptatt av den at vi til og med bruker tusenårsmålenes midler til utryddelse av fattigdom, på palestinerne? (de for 250,- pr. person, mens verdens fattigste i Niger får 50 øre). Er det på grunn av det årelange Norsk-Israelske atom-samarbeidet som Jens Christian Hauge etablerte i sin tid? Er det våre tette bånd til Mossad? Hvem vet.

Det vi vet er i hvert at den eneste som virkelig gjorde en stor innsats i konflikten, Johan Jørgen Holst, mannen bak Oslo-avtalen, er død. Og hans sekretær, Anne Orderud Paust, er død. Og at hennes mann, Per Paust, som var i åpen konflikt med Frankrike fordi de brukte tungtvannet vårt til å lage hydrogenbomber, er død. Og at Kongeparet ikke var tilstede når Joseph Rotblat, også død, fikk Nobels Fredspris for sin store innsats mot atomvåpen. Hvor var de?

De var på verdens største militære marinebase i USA og møtte våpenhandlere. NATO-folk. Og det bringer oss videre til to andre konflikter. Vår kilde Key Griggs (med fortid i Det Hvite Hus, og tette bånd til NATO) påstår i en kommentar til denne bloggen at en gruppe nordmenn står bak opphissing til Balkan-krigen, og tjente store penger på våpensalg både på dette og 9-11.

Konspirasjoner sier du?

Alt jeg har skrevet her, med unntak av den siste lenken, er svært veldokumentert, og allment godkjent fakta. Du kan kjapt finne gode kilder på nettet. Den siste lenken viser riktignok kun til et vitnesbyrd, men svært mye av dette kan også dokumenteres ved litt research på nettet. Men sammenhengen mellom Norges intervenering i konflikt-områder, den påfølgende oppblomstringen av krig, og norges eksploderende våpeneksport, det er vel en ren tilfeldighet.

BOK: “Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt – Den norske modellen” av Terje Tvedt

Denne boken kommer til gi gjennklang i korridorene regner vi med!

Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt . Den norske modellen kom første gang ut i 2003. I denne reviderte 2. utgaven føres analysen av norsk utviklings- og utenrikspolitikk helt frem til i dag.

I boken vises hvordan systemiske trekk som elitesirkulasjon og korporativisme har forsterket seg på en rekke områder. Den dokumenterer også hvordan utviklingspolitikken og utenrikspolitikken i de senere årene har mobilisert stadig større deler av samfunnet og utvidet sin maktbasis i Norge. Den gir slående eksempler på hvordan verden fortsatt modelleres i hjelperens perspektiv, og på hvordan vanskelige politiske spørsmål reduseres til enkel moraliserende posering. Dessuten diskuteres sentrale nasjonale institusjoner (som Røde Kors, NRK og Riksrevisjonen) og deres roller.

Forfatter: Terje Tvedt

Utgivelsesår: 2009  – 2. utgave – Gyldendal Akademisk

346 sider

ISBN/EAN: 9788205391994