Rockefeller og Stoltenberg-familiene prøver å ta kontroll over det livsviktige drikkevannet i Norge. Fight back!
http://www.facebook.com/group.php?gid=49072024794&v=app_2373072738
Bli medlem nå!
Filed under: Big Brother, Dirty Rotten Politics, Fight back, Food, Health, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Systematisk overgrep i Norge | Leave a comment »
Filed under: Culture, Dirty Rotten Politics, General, Hip Hop, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Zionism | Leave a comment »
Atlanterhavspolitikken
Overvåkingstjenesten i Norge ble opprettet i 1937 av Ap-regjeringens Trygve Lie, som fungerte som justisminister fra 1935 til høsten 1939. Han ga bl.a den russiske kommunisten Lev Trotskij, som hadde blitt forvist fra Sovjet etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter Lenins død og som var hovedmotstanderen til Stalin, oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister.
Det var justisminister Trygve Lie som gjennom to provisoriske lover fikk internert Trotskij med brev- og besøksforbud og til sist i all hemmelighet fikk sendt ham ut av Norge til Mexico før jul 1936.
Lie sendte bl.a også nazisten Jonas Lie (Terbovens favoritt som ble Quislings politiminister) til Finnmark for å overvåke kommunister som, blant andre, nøytralitetsvakten Nordahl Grieg. Norge ble deretter invadert – ikke i nord og østfra av kommunister, men sørfra av nazister, hvor av sistnevnte hadde stor nytte av Lie’enes markarbeid da de forfulgte norske patrioter.
Fra den 1. oktober 1939 ble Lie handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering og i november 1940, da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra den 21. februar 1941, overtok han posten som utenriksminister. Lie var fungerende statsminister den 16. april til den 7. juli 1942.
Sammen med Oscar Torp representerte Lie tyngdepunkter i London-regjeringen. Med diplomatisk dyktighet og handlekraft bidro Lie til å styrke Norges stilling i forhold til de allierte. Både Lie og Jens Christian Hauge arbeidet for og står i lønnsarkivet til amerikanske Office of Strategic Services (OSS), som senere ble til CIA. CIA og MOSSAD har alltid stått hverandre nært. Flere andre sentrale norske politikere og militære jobbet også for OSS. Blant dem var forsvarssjef Wilhelm Hansteen, Høyre-politiker Håkon Kyllingmark og Knut Lier Hansen fra tungtvannssabotasjen på Rjukan.
En omfattende militæravtale mellom Norge og Storbritannia ble undertegnet den 28. mai 1941 av utenriksminister Lie og den britiske utenriksminister Anthony Eden. Dette var første gang i moderne historie at Norge inngikk en politisk og militær allianseavtale med en annen stat. Avtalen, som kom i stand på grunn av at regjeringen var klar over at Norges skjebne var nøye knyttet sammen med Storbritannias, var i seg selv et vitnesbyrd om et faktisk våpenfellesskap etter det tyske angrepet på Norge.
I løpet av det første krigsåret hadde norske væpnede styrker blitt bygd opp for aktiv tjeneste samtidig som et gjensidig tillitsforhold hadde utviklet seg mellom de to lands politiske og militære myndigheter. En ny og mer samarbeidsorientert utenrikspolitisk linje hadde blitt lagt til grunn da Trygve Lie avløste Halvdan Koht som utenriksminister ved årsskiftet 1940-41.
Lie og hans rådgivere gikk straks inn for å fremme atlanterhavspolitikken. Denne politikken, som den nye alliansepolitikken som London-regjeringen slo inn på senhøsten 1940 og som fikk sin endelige og autoritative utforming i dokumentet Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, ble vedtatt under en regjeringskonferanse i London den 8. mai 1942, betegnet et fullstendig oppbrudd fra mellomkrigstidens nøytralitet, og knyttet med stor entusiasme norske interesser til de atlantiske stormakter, i første rekke Storbritannia og USA. Mht. nordisk samarbeid slo dokumentet fast at et nordisk forbund isolert fra atlanterhavsmaktene overhodet ikke var aktuelt for Norge.
Enkelte hevder at disse krefter rundt Trygve Lie, Haakon Lie og Jens Christian Hauge da solgte Norge til internasjonale organer. Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie ble også kritisert for å ha forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein Eiliv Austlids innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i aprildagene 1940 på Dovre. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte Krigskorset med sverd til Austlid post mortem den 2. oktober 2009.
Atlanterhavspolitikken, som i første rekke ble drevet frem av utenriksminister Trygve Lie og hans medarbeidere, løp ut i vanskeligheter i 1943 i og med Sovjets nye og mer offensive posisjon. Den mulighet at Sovjet etter krigen ville stå som en stormakt i strukturell konflikt med atlanterhavslandene førte til en omlegging i norsk tenkemåte i retning av det som ble kalt brobygging mellom øst og vest. Denne politikken fortsatte i noen år i etterkant av Tysklands kapitulasjon, men ble avsluttet som en del av den kalde krig etter Tsjekkoslovakia-krisen, da NATO ble det norske altemativ.
Lie fungerte som utenriksminister frem til han i 1946 ble valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han frem til 1953, da han på grunn av at Sovjet boikottet ham ble etterfulgt av Dag Hammarskjöld, som hadde vunnet anseelse gjennom sitt arbeid for OEEC, som kom til å bli erstattet av OECD. I følge Lie, som blant annet hadde støttet opprettelsen av Israel og Indonesia, samt hatt oppsyn med tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og som hadde stått sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950, overtok Hammarskjöld ”verdens mest umulige jobb.”
Da antikommunistiske strømninger og McCarthyisme rammet FN-hovedkvarteret på Manhattan med full styrke i 1952–1953 oppsto det krise i FN. Fra slutten av 1940-årene hadde det pågått en heksejakt i USA, der liberale og radikale amerikanere ble forfulgt, og tusenvis fikk liv og karriere ødelagt av beskyldninger om kommunistisk virksomhet. I løpet av de siste seks månedene av Trygve Lies funksjonstid som generalsekretær, ble også FN-systemet satt under lupen. Kommunistjegerne mente det fantes en rekke spioner og agenter både blant de utenlandske delegatene og blant amerikanske statsborgere som var ansatt i FN-sekretariatet.
Høsten 1952 ble et stort antall FN-ansatte amerikanere innkalt til avhør for en føderal storjury og en senatskomité. Uten at det ble tatt ut tiltale mot noen, ble det skapt et inntrykk av at disse bedrev kommunistisk undergravingsvirksomhet i ly av FN-systemet. Trygve Lie, som etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 hadde vært opptatt av at FN ikke skulle ha aktive kommunister i staben, reagerte ved å si opp ansatte som hadde nektet å forklare seg under henvisning til Fifth Amendment – retten til å nekte å vitne mot seg selv i en straffesak.
På det tidspunktet hadde FN gjennom flere år mottatt konfidensielle opplysninger fra det amerikanske State Department om amerikanere ansatt i FN-sekretariatet, og i 1953 engasjerte også FBI seg. I løpet av noen få uker ble det foretatt intervjuer og tatt fingeravtrykk av alle amerikanere ansatt i FN-systemet for å avdekke eventuelle kommunistiske agenter. Flere ble deretter oppsagt. Lies håndtering av kommunistjakten i FN-systemet bidro til å svekke hans posisjon og utgjorde en av årsakene til at han trakk seg som generalsekretær i november 1952.
Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963, deretter industriminister fra 1963 til 1964 og handelsminister 1964 til 1965. Han ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogsordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953).
Fascisme
Året 1933 hadde amerikanske forretningsmenn langt ute på høyresida en plan om å kuppe det hvite hus ettersom de fryktet for at politikken til president Roosevelt ville føre til kommunisme. Blant initiativtakerne var medlemmer fra flere av landets mest berømte familier, der i blant Bush familien. Prescott Bush fungerte som Hitlers banker i USA. Bankene støtter ulike hærer og slipper å straffes i etterkant av en krig. Business as usual. Det såkalte Business Plot hadde som mål å velte den gryende velferdsstaten som var ved å bli etablert i USA i etterkant av den økonomiske krisen i 1929.
Det som tydelig trer frem er hvor mye makt enkeltpersoner har, hvor sterke bånd det er mellom ulike familiedynastier og hvor sterke båndene er mellom stat og kapital. Det å snakke om demokratiske samfunn er intetsigende pjatt realiteten tatt i betraktning. Både bankere og industrialister, noe som også danser sammen i skjønn forening, er blant samfunnets overhoder. For å se hvordan dynastiene USA utvikler seg er det verdt å studere Bush familien. Industrialisten og entreprenøren Samuel Prescott Bush var Bush familiens patriark.
Samuel Bush var far til den amerikanske senatoren Prescott Bush, bestefar til den tidligere presidenten George H. W. Bush og tippoldefar til George W. Bush. Samuel Bush ble i 1901 driftsleder av Buckeye Steel Castings Company, som produserte jernbaner. Selskapet ble ledet av Frank Rockefeller, broren til oljemagnaten John D. Rockefeller, og blant dets klienter varE. H. Harriman, viss sønn, William Averell Harriman, senere kom til å jobbe sammen med Prescott. Bush og Harriman familiene ble nære allierte. Da Rockefeller pensjonerte seg i 1908 ble Bush president av Buckeye, en posisjon han beholdt frem til 1927, noe som gjorde ham til en av de største industrialistene i hans generasjon.
Høsten 1918 ble banker Bernard Baruch spurt om å reorganisere War Industries Board ettersom USA forberedte seg på å gå inn i Første verdenskrig. Flere handelsfolk fikk nøkkelposter og Bush ble utvalgt som leder for Ordnance, Small Arms, and Ammunition Section med nasjonalt ansvar for regjeringens kontakter til ammunisjonsselskaper. I tillegg fungerte Bush bl.a som rådgiver ved Federal Reserve Bank of Cleveland, samt Huntington National Bank of Columbus.
Det var en sterk forbindelse mellom nazistene i Tyskland og Bush Prescott, som ble tiltalt under Trading with the Enemy Act, men som unngikk rettsforfølging. I stedet for trekke investeringene sine fra Nazi Tyskland leide Bush en advokat for å skjule sine eiendeler. Advokaten hadde leid inn hadde erfaringer i slikt hemmelighold. Det var Allen Dulles, som også arbeidet for Standard Oil, som hadde støttet Franco under den spanske borgerkrigen, og I. G. Farben, som også var eid av Rockefellers. Ifølge Dulles’ klientliste ved Sullivan & Cromwell ble hans første kontrakt med Brown Brothers, Harriman inngått den 18. juni 1936. Bush var via Union Banking Corporation en av Hitlers mektigste finansielle støttespillere i USA og forholdet startet så langt tilbake som til 1924, da Fritz Thyssen, den tyske industrialisten, finansierte oppstarten av Hitlers Nazi parti.
I følge Christian Dewar i hans bok Making a Killing erklærte høyesterettsdommer Arthur Goldberg at ”Dulles brødrene var forrædere.” Noen historikere hevder at Allen Dulles ble leder for CIA på grunn av at han måtte dekke over sin forræderiske bakgrunn, og den til hans klienter. Som OSS leder fremforhandlet Dulles en avtale med general Reinhard Gehlen om å etablere et nazistisk spionnettverk innen OSS i 1945. Reinhard Gehlen var general i Wehrmacht og leder for avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) som drev militæretterretning fra 1942. Han var med til å danne CIA og ble dets visedirektør i 1951 og dets direktør i 1953-1961. Han gjennomførte mange hammelige operasjoner, slik som å valgriggingen i Italia i 1948, kuppet i Iran i 1953 og i Guatemala i 1954.
I februar 1945 begynte Dulles å fremforhandle fred med toppsjefene i Waffen SS. Forhandlingene fant sted i det “nøytrale” Sveits hvor herrene bak bankfinansene var i panikk for europeisk venstreside. Motstanderne var ikke lenger Nazi-Tyskland, men sosialister og kommunister, og selvsagt Sovjet. Både Vatikanet og USA lot det regne rikelig med dollar over tyske krigsforbrytere for å få dem til å samarbeide. Nestkommanderende i Waffen-SS, Karl Wolf, var den sentrale forhandlingspartneren til USA.
I mars 1945 informerte den amerikanske ambassadøren i Moskva, Avriel Harriman, Stalin og Molotov om forhandlingene. Molotov ga etter en stund Harriman melding om at det var greit med forhandlinger, men ettersom også Sovjet var i krig med aksemaktene måtte også de ta del i forhandlingene, noe Allen Dulles svarte nei til. Navnet på disse forhandlingene var Operation Sunrise, og det var dette som kom til å bli “soloppgangen” for Den kalde krigen. Dette ettersom Stalin så det som et klart brudd på Jalta-avtalen. Til alles forundring var nestkommanderende i Waffen-SS, General Karl Wolf, fraværende under rettssakene i Nürnberg. I stedet var han, som mange andre toppnazister, i trygg amerikansk forvaring.
Romaavdelingen av OSS ble ledet av James Jesus Angleton, som senere ble leder for CIAs kontraspionasje. Hans opphold i Italia var viktig når han begynte å gjenerobre Nazi plyndrede skatter fra andre europeiske land og Afrika, samt for CIA i seg selv. Hans personlige forhold til den italienske mafia hjalp CIA umiddelbart i etterkant av krigen da Angleton ledet CIAs arbeid med å velte italienske valg for å forhindre kommunister og kommunistrelaterte partier fra å vinne politisk innflytelse i parlamentet. Før Andre verdenskrig hadde kapitalistene støttet Franco i Spania og andre fascister. I etterkant av Andre verdenskrig stanset man dem som kritiserte den fascistiske verden man skapte.
The Gehlen Org from the book The CIAs Greatest Hits by Mark Zepezauer
Operation Paperclip – Wikipedia, the free encyclopedia
ODESSA – Wikipedia, the free encyclopedia
Western Hemisphere Institute for Security Cooperation
Bush Family Values Photo Album
How Bush’s grandfather helped Hitler’s rise to power
http://www.youtube.com/watch?v=UXGUgFXoRu4&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=hkojpgNZD9I
Handelskuppet
Ettersom ryktene i Washington høsten 1934 sirkulerte om at det fantes et komplott for å overta Det hvite hus nedsatte senatorene John William McCormack og Samuel Dickstein en komité, Special Committee on Un-American Activities Authorized to Investigate Nazi Propaganda and Certain Other Propaganda Activities eller House Committee on Un-American Activities, også referert til som House Un-American Activities Committee og senere Committee on Internal Security, og startet en serie med høringer om konspirasjonen.
Komiteen holdt høringer i seks byer det året, med hundrevis av vitner og et samlet vitnemål på over 4300 sider. Mandatet var i utgangspunktet å undersøke hvordan fascistisk propaganda ble spredd i USA og hvilke organisasjoner som sto bak. Etter hvert fikk komiteen flere vitneutsagn og mange indisier på en plan om å samle en hær på 500.000 mann som skulle legge press på Roosevelt-administrasjonen til å godta en overgang til fascistisk styre.
Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps, man som røpte planene bak handelskuppet, skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver:
“Jeg gjorde slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”
Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.
Men på tross av at komiteens rapport var entydig ble det ikke tatt ut tiltale mot noen av de tiltalte. Rapporten ble sensurert. All videre etterforskning ble stanset og saken ble etter hvert glemt. Saken var trolig den at Roosevelt ikke hadde noen interesse i å forfølge saken og at han var avhengig av politisk støtte fra flere av de mistenkte. Andre har pekt på at den politiske og økonomiske eliten i denne perioden hadde så nære bånd at episoden ble behandlet som en ”familieaffære”, og derfor feid under teppet. Hadde saken blitt fulgt opp er det ingen tvil om at flere store involverte navn innenfor amerikansk finans, slik som Irénée du Pont og Grayson Murphy, kunne ha risikert dødsstraff for landsforræderi.
Komiteens mandat var å finne ut hvem som sto bak den utenlandske fascistiske propagandaen som var blitt spredd, men brukte langt lenger tid på å undersøke kommunistiske aktiviteter enn fascistiske. Den ble i tillegg raskt skiftet ut med en lignende komite som kun fokuserte på å forfølge kommunister. I stedet for å undersøke KKK og andre fascistiske grupper gikk den over til å undersøke hvor vidt American Communist Party hadde infiltrert Works Progress Administration, inkludert Federal Theatre Project. Samuel Dickstein ble selv erklært som sovjetisk agent iVenona prosjektet, et hemmelig samarbeidsprosjekt mellom de amerikanske etterretningsbyråene og det britiske MI5 og GCHQ.
INEX: Wikipedia, the free encyclopedia (House Un-American Activities Committee
Paramilitære nettverk
De som vant krigen skriver historien, og andre sider av historien enn den som er offentlig autorisert er ikke så populært å komme frem med. Vi vet fra historien at det kan ha dødelige konsekvenser. Vinnerne av Andre verdenskrig opprettet Stay-behind nettverk og Operation Gladio grupper (lat. sverd), som skulle ta seg av deres operasjoner i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover. Offisielt skulle disse gruppene brukes kun i krig, men de har blitt brukt mot enkeltpersoner som har truet deres historieforfalskning hele tiden siden. Når de ble oppdaget, antok de bare andre former, laget nye navn på gruppene. Slik er det nok også i dag.
Også i Norge var det slike grupper, og de gikk under dekknavnet ROC. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon. Operasjonen hadde forbilder fra britiske planer lagt i 1940 i tilfelle en tysk invasjon og maktovertagelse, og bygget også på erfaringer fra motstandsgruppene som opererte bak tyske linjer under Andre verdenskrig. Som hovedregel ble gruppene opprettet etter initiativ fra den vestlige forsvarsalliansen NATO og med tildels betydelig støtte fra OSS. Det var særlig USA og Storbritannia som ivret for opprettelsen av gruppene.
Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATOs Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).
Foruten i Norge ble det opprettet slike organisasjoner i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn Absalon), Frankrike, Hellas (LOK), Italia (Organizzazione Gladio), Luxembourg (Stay-Behind), Nederland (I&O), Portugal (Aginter), Spania, Tyrkia (Counter-Guerrilla) og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).
Nynazistenes virksomhet i Norge har sitt utspring i de antikommunistiske grupperingene som mot slutten av 60-årene samlet seg under det sør vietnamesiske flagget i hovedstaden. Ytterliggående konservative ungdomsgjenger med tilknytning til en del vestkantskoler gikk i motdemonstrasjoner når folkekravet var ”USA ut av Vietnam.” De provoserte første mai – togene med tåregass og røykbomber. De kastet råtne egg og tomater. Politisk hørte de hjemme i Unge Høyre eller kretsen rundt Hundeavisa til Anders Lange. De mest aktivistiske fikk utløp for sin aggresjon og kamplyst gjennom NUFs dekkorganisasjon Anti-Kommunistisk Allianse (AKA).
Gjennom Anti–Kommunistisk Liga var Norsk Front med i World Anti-kommunist League (WACL), som under den kalde krigen fungerte som bindeledd mellom autoritære regimer, fascistiske terrorgrupper, etterretningstjenester, multinasjonale selskaper og den ytterste politiske høyrefløy. Ifølge boken Fascismens internationale net i dag – Terrorgrupperne, deres aktioner og bagmænd av Henrik Krüger og Niels Levinsen fra 1977 besto WACL, som blir beskrevet som ”den organisasjon som har styrt, koordinert og finansiert en stor del av den fascistiske terroren i de siste 20 årene” av ”en samling tyske nazister, vesteuropeiske fascister, østeuropeiske eksilnasjonalister, asiatiske nasjonalister, amerikanske høyreradikale, tidligere Gehlen-Vlassov-agenter, multinasjonale selskaper, militærfolk og etterretningstjenester.”
WACL mottok støtte fra både Carter og Reagan administrasjonene i USA, og da særlig den rollen organisasjonen spilte i Sentral Amerika, det sørlige Afrika, Afghanistan og det fjerne Østen, og mange amerikanske kongressmedlemmer, der i blant John McCain, satt i WACL sitt råd. I USA var Heritage Foundation, National Coalition of Peace through Strength, United States Council for World Freedom og CIA medlemmer.
Den 22. november 1990 vedtok EU parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold.
Israel
I oktober 1943 kom en advarsel fra Haakon Lie, som i et intervju med reporteren Lise Lindbæk i Nordisk Tidende, den største norskspråklige avisen i USA, slo fast at ”alt hvad som er skjedd under krigen, er småting i sammenligningen med utslettelsen av 6 millioner jøder. Alt hvad Norge, Polen – tyskerne selv etc. har lidt er ingenting i sammenligning med denne fryktelige utslettelse av et helt folk – og man kunde gråte når man ser at ikke deres skjebne har gjort et langt større inntrykk enn det er tilfellet. Europa er så fullt av fornedrende rasehat at vi ikke har noen ting vi skulle ha sagt amerikanerne.”
Utryddelsene hadde på dette tidspunkt ikke nådd det omfang Lie beskriver, men han skulle tydeligvis komme til å få rett. Han spådde til og med det rette antall – akkurat som om det skulle ha blitt bestemt rundt et møtebord på forhånd. Vi vet alle at det er den seirendes versjon man hører og hvor mye holocaust, folkemordet eller jødeutryddelsen, som jeg ikke setter spørsmål ved om fant sted, via propaganda har betydd for ettertiden.
Dette folkemordet, som blir tatt opp både i tide og utide, har blitt brukt til å sverte nazistene og hedre de allierte, som for en stor del var nazi sympatisører både før og under Andre verdenskrig, og til å samle støtte for Israel og sionistens kampsaker. De allierte, og da især kapitalistene, har forsøkt, slik de også gjorde det under den økonomiske verdenskrisen i 1929, å påvise at det var enormt stor forskjell mellom nazistene og kapitalistene og at kapitalismen ikke har noe ansvar for krisen. Det er kun det at det er så alt for mange likheter mellom de to ideologiene eller folkene bak dem og at den vestlige verden i etterkan av krigen beste fall kan sies å ha vært en sammenspleising av dem begge to.
Israel, som i linje med USA, ble bygget opp gjennom drepe og fordrive den opprinnelige befolkningen i området, palestinerne, uansett om de er muslimer eller kristne. På tross av at holocaust ofrene ble behandlet som annenrangs da de ankom Israel i etterkant av krigen, en tredjedel av Israels holocaust ofre lever ennå i dyp fattigdom i Israel, så profitterer Israel, slik som Norman Finkelstein påviser i sin bok Holocaustindustrien fra 2000, på Holocaust gjennom moralsk og økonomisk utpressing av en rekke land. Dette samtidig som de f.eks. har nektet for at armenerne også har vært ofre for folkemord. De har profittert seg gjennom å slå fast at de er unike, noe som har ført til mye hat blant jøder overfor andre folkeslag. De, som oss, tror på de løgnene regjeringsapparatene og kapitalistene sprer om seg med.
Taperne er, foruten palestinerne, alle dem som har arbeidet for en tredje vei. De som verken ville ha nazisme eller kapitalisme, og kanskje heller ikke kommunisme (slik den ble praktisert i Sovjet). Dem som ville leve i en rettferdig og fredelig verden hvor vi sammen for eksempel kunne konfrontere spørsmål som forurensing og atomkraft.
Hevder at jødehatet øker i Norge: Dagsavisen
Forutså jødeutryddelsen – Nyheter – Innenriks – Aftenposten.no
Haakon Lie var CIA-informant | www.siste.no
Secret Warfare : Operation Gladio and NATO’s Stay-Behind Armies
NATO’s secret armies linked to terrorism?
New Invormation on Cold War CIA Stay-Behind Operations in Germany, and on the Adolf Eichman case
Operation Gladio: CIA Network of “Stay Behind” Secret Armies
Anti-Bolshevik Bloc of Nations
Filed under: Big Brother, Dirty Rotten Politics, Essential History, Hidden History, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Surveillance, War, Zionism | Leave a comment »
Erling har undersøkt litt om hva Norge hadde med Irak-krigen å gjøre. En krig vi ikke deltok i. Aker og Kværner deltok i hvertfall…
Filed under: Dirty Rotten Politics, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Tech, War | 1 Comment »
Strategen, ideologen og samfunnsbyggeren Jens Chr. Hauge. Det var han som bygde landet etter krigen. Som utviklet de nye grunnleggende politiske, industrielle og samfunnsmessige systemene vi har i Norge i dag. Men han var også Hauge, CIA-agenten, Bilderbergeren og Atom-opprusteren. Hans mange roller gjorde ham til en slags skjult landsfader, på godt og vondt.
Det er utrolig hvor dyktig denne mannen var til å få igjennom storpolitiske beslutninger gjennom lyssky kommunikasjon og manipulering. Han konspirerte gjennom deltakelse i styrer og komiteer, brev, og hemmelige møter, for å sette folk opp mot hverandre og få maktpersoner til å gjøre som han ville. Man ville ikke komme på kant med Hauge, mange var livredde for ham. Han plasserte personer strategisk rundt som han selv fant det for godt.
Han fikk opprettet en egen stilling til seg selv ved Arbeiderpariets partikontor, hvor han sammen med Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie dannet et ideologisk-organisatorisk maktsentrum som befestet grunnprinsippene som har styrt det meste av utviklingen i etterkrigstiden. En aktiv industripolitikk, korporativt samvirke, demokrati og vestlig orientering (USA).
Jens Chr. Hauge var sentral i arbeidet i grenselandet mellom de sivile og militære delene av motstandsarbeidet under krigen, og fikk gjennomført linjen at den væpnede motstanden skulle innordnes regjeringen i London og Forsvarets Overkommando. Under krigen startet Hauge prosessen med å få forsvaret under sivil kontroll, et arbeid han fortsatte med etter krigen mens han var forsvarsminister. Denne prosessen møtte til dels sterk motstand. Det må også nevnes at han beordret han likvidasjoner, og at han fortsatt var for dødsstraff etter krigen.
I etterkrigsårene satte han igang en rekke endringer i forsvaret, både den synlige og den hemmelige delen. Dette besto blant annet i styrking av «radiokontroll-tjenesten», utenlands informasjonstjenester via Handelsflåten og andre metoder, som flyrekognosering og bruk av agenter. Hauge grunnla Stay-Behind, og dermed norske etterretningstjenester.
I 2008 ble det kjent at han også arbeidet for amerikanske OSS (Office of Strategic Services), forløperen til CIA. De bygde et nettverk av etterretningsbaser for hemmelige agenter, kurerer, våpen og utrustning i Norge. Denne virksomheten foregikk i all hemmelighet.
Hauge var en nøkkelperson i overvåkningen av kommunistene under den kalde krigen. Som Justisminister løy han for Stortinget om overvåkning av venstreorienterte, og også for Lund-kommisjonen, som han var en hard motstander av.
Han la også grunnlaget for å bygge opp Israel til en atommakt. Hauge sørget for salg av norsk tungtvann til Israel, og fant måter å gjøre dette på uten å måtte søke norske myndigheters godkjennelse, og ved omgåelse av internasjonale retningslinjer og kontrollsystemer. Som styremedlem i Noratom kunne han videreselge tungtvann, som Norsk Hydro selv ikke kunne selge til Israel. Dette skjedde under konspirering og hemmeligholdelse. Hauge visste at Israel ville bygge kjernefysiske våpen i samarbeid med Frankrike, og tjente store penger på dette.
Gjennom sine uformelle kontakter i andre staters regjeringer, militære og etteretningsfolk, var han med på opprettelsen av NATO i 1949, og en viktig nøkkelspiller i å utforme hva NATO skulle være og hvordan de skulle jobbe. Dette var under tiden han var forsvarsminister, og han jobbet også for Norges tilslutning. Tilslutningen er i strid med grunnloven, demokratiske og parlamentariske prinsipper, og et overtramp mot det norske folk.
Det var Hauge som foreslo opprettelsen av Forsvarets forskningsinstitutt (som i dag samarbeider med britisk og amerikansk etterretning).
Han ordnet også forholdene for at Kongsberg våpenfabrikk kunne tjene seg søkkrike på å selge på det internasjonale markedet. Kongsberg var et statlig foretak, men Hauge organiserte forholdene for statlig styring og halv-privatisering. Det samme gjorde han for Statoil, og opprettet systemer for hvordan Staten kunne styre beslutninger i et privat finansiert foretak. Total kontroll og ingen risiko.
Når man ser på historien, hersker det liten tvil om at denne lynende intelligente mannen, var en av de mest betydningsfulle nordmenn i det 20. århundre. Det er paradoksalt at så lite av hans innflytelse er fremme i dagens lys. Han var maktglad, lukket og arrogant, holdt alltid kortene tett til brystet, og foraktet media. Systemene hans lever i beste velgående i dag, og vi lever i dem. Så det viktigste vi kan spørre oss i dag, er hvem som forvalter arven etter Jens Christian Hauge.
Her er noen av vervene han har hatt:
I 1995 ble han tildelt Norges høyeste sivile utmerkelse, Medaljen for borgerdåd i gull.
Hauge ble bisatt fra Ris kirke i Oslo 7. november 2006. Regjeringen besluttet at hans gravferd skulle foregå på statens bekostning.
Filed under: Black Illuminati, Dirty Rotten Politics, Essential History, Hidden History, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Surveillance, Systematisk overgrep i Norge, War | Leave a comment »
Hanne Nabintu Herland viser seg å være en både smart og sexy relgionshistoriker! Hun fikk passet sitt påskrevet av “fienden” når hun ytrett i media at vår “kjære” prinsesse er en heks. At HKH Mærtha selv erkjente nekromansi i Stavanger Aftenblad, for senere å benekte det, sier det meste om den saken.
Hanne er aktuell med bestselgerboka ALARM, og hun er et godt bidrag til å få Norge til å vurdere sin nokså kritikkverdige posisjon i verden.
Årets hardeste debattbok! Hanne Nabintu Herland, kjent kontroversiell religionshistoriker og en av Norges mest TV- og medieprofilerte samfunnsdebattanter, beskriver hvordan Norge er i ferd med å begå kulturelt selvmord. Det er på tide å høyne respekten for den norske kulturen og dens tradisjonelle verdier. Det sylskarpe kampskriftet analyserer paradokset at Norge er et av verdens rikeste land som likevel sliter med store medmenneskelige utfordringer.
Det tar for seg den monoteistiske Solkongen, Marxisme/Nasjonal Sosialisme, ateisme, Darwin og ulykkelighet, og det rettes sterk kritikk til våre ledere og universitet som nekter å åpne øynene for hva som skjer på resten av planeten vi bor på.
Besøk Hannes hjemmeside!
Filed under: Anti-christ, Biblical symbolism, Big Brother, Censorship, Culture, Dirty Rotten Politics, Essential History, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Systematisk overgrep i Norge | 7 Comments »
Er Melk sunt eller farlig spesialavfall?
“Melk er for kuer” sier vi i ernæringsorienterte miljøer. Riktig nok for kalver. Om du gir en kalv den melken du gir barna dine, som du kjøper i butikken, vil den dø. Hvorfor det?
I gode gamle dager var det ingen som drakk melk. Det man fikk i seg av meieriprodukter var stort sett ost og rømme. Dette er meieriprodukter hvor produksjonsprosessen gjør de tunge melkesukkrene og melkeproteinene om til en form som ikke er en så stor byrde på kroppens fordøyelse som konsum av “ren” kumelk medfører.
Men så kom andre verdenskrig og de gamle tradisjonenen ble bombet til hælvete og våre levemåter måtte dermed rekonstruerers. Den var godeste F.D. Roosevelt som gjorde det til sin fanesak å innføre disse moderne normene i vesten. Vi fikk et konglomerat av en matmafia bestående av strømlinjet masseproduksjon av kjøtt og korn, og meierier samlet under en offisiell paraplyorganisasjon kalt Fellesforbundet. Reneste mafiaen med tilnærmet monopol på matproduksjon. Det var også svært lavt konsum av raffinert hvetemel før 1950.
Men tilbake til melk. Det kanskje mest skremmende er at det er ulovlig å helle ut melk i kloakksystemet i Norge. Melk som har gått ut på dato eller er blitt feilpakket på fabrikken, transporteres til spesialavfallsmottak for sikker destruksjon. Om dette var allment kjent hadde nok de aller fleste stilt større spørsmål til hvorfor vi i det hele tatt drikker melk. Man ser derfor mellom fingrene og holder tyst og lar deg helle den gamle melken din i do, noe man egentlig burde gjøre med all melk. Å ta problemet i riktig ende vil være å legge ned produksjonen. Bøndene blir også subsidiert får å lage melk og melk kastes gjerne fordi vi produserer mye mer enn vi bruker. Hvor mye bortkastet penger og tid det dreier seg om vet jeg ikke.
Prosessene som ødelegger melken
Først vil jeg adressere homogeniseringsprosessen. Homogenisering betyr å dele opp fettmolekylene slik at de ikke skiller fra resten av melken. Kremen flyter til toppen, men ikke i moderne melk. Dette gjelder for øvrig andre produkter også, som for eksempel appelsin juice. I kroppen blir fett normalt brutt ned av lipase til frie fettsyrer og monoglyserider for at molekylene skal kunne bli tatt opp av reseptorene og videre bli ført ut til cellen og der hvor de trengs, men når man homogeniserer så deler mann opp fettmolekylene opp på en unaturlig måte som gjør at kroppen ikke gjennkjenner de og det forvirrer og forkludrer kroppens ømfintlige mekanismer og organer. Du får med andre ord ”syntax error” i kroppen, noe som over litt tid vil føre til sykdommer som for eksempel laktose inntolleranse, allergier og fedme. Kroppen er altså ikke i stand til å gjøre nytte av homogenisert fett.
Wikipedia skriver:
” Homogenisering er en prosess hvor en fortynner fettpartikler i melk av storfe, slik at partiklene holder seg jevnt fordelt i melken. Homogenisering har vært benyttet siden 1920-tallet og gir væsken en egenskap hvor fettet ikke skiller seg. Før man begynte med homogenisering, ville det etter at melken hadde stått en stund, flyte opp et fløtesjikt på toppen av melken fordi fettet fløt opp. Ved å homogenisere unngår man dette.
Prosessen foregår ved at man presser melken raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk. Næringsmessig har prosessen sannsynligvis lite å si. Man var tidligere redd for at homogenisering av melk hadde en negativ innvirkning på helsen. Nå vet man at dette ikke er tilfellet.”
Jo, det vet vi! Homogenisering gjør også at fettet i melken harskner/oksideres. Dette skjer fordi forbindelsen mellom fettet og vannet i melken brytes og ødelegges. Uten fettet intakt mister kroppen også evne til å utnytte vitaminene og mineralene som er bundet opp til vannet i melken. Skummet melk er dermed enda mer ubrukelig enn vanlig melk fordi fettet er i melken av en viktig grunn. De lettere melketypene er ofte tilsatt syntetisk manipulert melkepulver. Melkefett/kolesterol var en av de viktigste kildene vi hadde til Vitaminene A og D.
Vitamin D
Vitamin D₃ er et av de aller viktigste næringsstoffen for god helse. Den beste måten å få rikelig av dette vitaminet er å være i solen hvor kroppen selv vil produsere det fra UV-B lyset. Sammen med betacaroten vil produksjonen og opptaket bli opptimalt. I nordeuropa er det jo lite sol store deler av året og da må man få i seg vitamin D på andre måter. Vitamin D finnes i mye mat men egentlig ikke i så store mengder som vi helst bør ha dagelig, så det er viktig at vi får så mye som mulig av dette vitaminet.
Syntetiske/pharmaseutiske vitaminer er ikke det samme som naturlige vitaminer. Selv om molekylstrukturene er veldig like så er det noe med bindingene naturen lager som vi ikke klarer å syntisere. I tillegg er de pharmaseutiske variantene skadelige for oss. Syntetisk D-vitamin viser seg å være giftig for leveren. Det blir tilsatt melken fordi den naturlige varianten forsvinner når fettet manipuleres og fjernes.
Pasteurisering
Å varme opp en ting for å drepe bakterier og patogener er en kjent sak. Nå vet vi vel egentlig at bakterier trives bedre i varme enn i kulde. Vi vet også at sporer tåler ekstremt mye, og mer enn den temperaturen pasteuriseringsprosessen utsetter de for. Sporer blir til virus når de blir “voksne”.
Men den farligste delen ved pasteurisering er at de superviktige enzymene som er i fersk melk forsvinner. Enzymer er nødvendig får å bryte ned proteiner. Uten de 17 enzymene som vi trenger i vårt kosthold hver dag, vil også proteinene føre til besvær for kroppens funksjoner og vår allmen helse. Dette fører til bl.a. allergier.
Den beste kilden til enzymer er grønne saker og spessielt gress. Se bare hvor store kuer er selvom de bare spiser gress.
Bukspyttkjertlen kan ikke alltid produsere alle disse enzymene og overbelastning av den fører til diabetes og andre sykdommer. Mangel på enzymer fører også til tidlig aldring, altså slitasje på kroppen.
Soya
Vel, nå spiser ikke norske kuer gress, det er det bare kuer i uland som gjør. Soya importen til Norge fra Brasil er utrolig stor. Soya er som oftest genmanipulert og sprøytet med og inneholder kjemikalier. En annen ting er at Soya inneholder mye østrogen, noe som ofte gir feminine trekk hos menn som “manboobs”. Hormonubalanse er ugunstig for kvinner også. Alle disse tingene videreføres fra kuene og til oss både fra melk og kjøtt. Alle medisinene kuene i tillegg får, får også vi. Dette gjelder særlig antibiotika og sterioider som fremmer vekst. En annen ting er at soyaproduksjonen ødelegger regnskogen. Skogen brennes ned får å gjøre plass til soyaavlinger.
Fordi avføringen som kommer fra kuene grunnet dette kraftforet laget av soya (og mais) ikke kan brukes til gjødsel, må bøndene bli kvitt denne på andre måter. Den medfører også endel hygieneproblemer som gir kuene hyppigere sykdommer som man da må medisinere mot. Dette er en ond og unødvendig spiral som unngås ved at kuene går tilbake til å spise det de naturlig gjør, gress. Prosessen krever også mye ekstra arbeid og ressurser.
Soyamelk og soyaprodukter er ikke noe spesielt sundt det heller. Fermentert soya som tofu og visse soyasauser er ok så lenge de er organiske.
Kombinasjon av melk og sukker.
Om du drikker melk øker blodsukkeret ditt pga. melkesukkeret. Melkesukker hever glukosenivået i blodet ditt i rundt 3 timer. Det samme gjelder rørsukker, og særlig når det er raffinert, da de nødvendige mineralene for at kroppen trygt skal kunne behandle karbohydratene er fjernet. Om du spiser melk og raffinert sukker samtidig vil glukosenivået i blodet heves maksimalt og det vil forbli slik i opptil 8 timer. Dette fører ofte til hjerteattack. Den type overbelastning dette medfører på blodsirkulasjonen og hjertet er altså dødelig. De fleste av oss dør av dette under søvn siden vår dårlige livsstil medfører mye dårlige vaner som konsum av melk og karbohydrater rett før leggetid. Du sovner altså inn av denne kombinasjonen, men det er ikke en naturlig måte å bli trøtt på.
Kasein
Når melkeproteinet brytes ned får vi noe som heter Kasein. Kasein er ikke vannløselig og brukes ofte som lim i industrien. Det er også slimdannende. Kasein fører til endret oppførsel og avhengighet. I fordøyelseprosessen omdannes kasein til peptider (to aminosyrer sammen) som er svært like molekyler vi finner i både heroin og amfetamin. Mennesker med sykdommer som autisme, ADHD og Aspergerssyndrom er sensitive for kasein.
Wikipedia skriver:
“Casomorfin er ein peptidsekvens som finns i mjølkeproteinet kasein, og som kan verke avhengigskapande på menneske og gi opiateffekt.
Alle protein er kjede av aminosyre. I mennesket sitt fordøyingssystem bli disse proteinane delt opp i små sekvensar av aminosyrer (peptidar). Når kasein blir brote ned på denne måten, er casomorfiner noko av disse sekvensane som blir til. Peptidane har evna til å passere gjennom blodet til hjernen, der dei kan binde seg til reseptorar i hjerna. Effekten kan samanlignas med endorfin og lignande peptidar.
Den finns fleire forskjellige casomorfiner, som alle er opioide peptidar. Dei blir danna når kasein frå kumjølk blir fordøyd. Dei blir vanlegvis brotne ned til aminosyre av fordøyingsenzymar, men i nokre individ blir dei værande. Dei blir samla opp i kroppen over tid og kan føre til peptidforgifting. Dette er særleg ofte rapportert hos pasienter med ADHD, autisme, schizofreni og depresjon.
Det er ganske vanleg med abstinens når pasienten sluttar med mjølkeprodukt, og i større grad enn tilfellet er med gluten-peptidar (gluteneksorfin og gliadorfin).”
Kalsium
Om du er bekymret for kalsium burde du kanskje finne andre kilder til dette enn melk. Mørkegrønne grønnsaker eller superfrukten fra amazonas, Açai, som nå er tilgjengelig i helsekostbutikker i Norge er nok et mye sunnere alternativ. Bønner og korn inneholder også endel kalsium.
Kalsium tilskudd er ikke å anbefale.
Fakta
Melk gjør også kroppen sur (pH-balansen), som igjen kan føre til bl.a kroniske betennelser.
Siden melk er syredannende er det dermed en faktor til utvikling av benskjørhet.
Veksthormonet brukt på kuer, IGF-1 er kreftfremmende.
Tine har et reklamebudsjett på over 300 millioner kr. i året for å markedsføre denne giften som om det er noe sunt. “Bare må ha det” er en mantra for å hjernevaske oss til å tro dette og den understreker egentlig bare hvor avhengighetsdannende inntak av Kasein kan være.
Ved å kutte meieriprodukter fra dietten kan det medføre abstinenser.
Kasein og Opiate peptider kan føre til ytterlige narkotikamisbruk.
Tobakksrøyk er mindre skadelig enn melk mener noen.
Geitemelk har vist seg å gi de samme symptomene også.
Du kan teste din urin for peptider hos BMLab i Oslo: http://www.bmlab.no/Peptider+i+Urin.9UFRjKZr.ips
Filed under: Dirty Rotten Politics, Food, Health, Nature, Norges kriminelle ledere | 4 Comments »
NARKOFIRMA CIA & MI-6
The media reports appeared that U.S. forces in Afghanistan are engaged in drug smuggling. For commentary, Alexander Nagorny turned to an expert on organized crime, political analyst Vladimir Filin.
– Vladimir Ilyich, the Americans in Afghanistan are really engaged in drug trafficking?
– Yes, they have for this ideal. They control the Bagram airfield, where to fly military transport aircraft to the U.S. military base in Germany. This database is for two years became the largest transit point, from which Afghan heroin goes to other U.S. bases and installations in Europe. Especially a lot goes to the former Yugoslavia, in Kosovo. And from there, and the Kosovo Albanian drug mafia again to import heroin into Germany and other EU countries.
– Why is everything so difficult?
– At military bases smugglers feel relatively safe. There is no such control. And German police there did not work.However, outside the jurisdiction of law enforcement databases Germany enters into force. Of course, any police can be bought. However, in Germany the level of corruption is not as high as, for example, in Russia. So the Americans easier to create distribution centers in other locations. I think, over time, such centers will become military targets in Poznan, Poland is, as well as in Romania and Bulgaria. Poland – a member of the European Union, Romania and Bulgaria are going to take place in the 2007 year. And corruption there is almost the same as ours.
– How big is the volume of the American drug trafficking in Europe and who is behind all this?
– This is about 15-20 tons of heroin a year. When open Poznan, I think it might be 50 or even 70 tons. And behind this intelligence, the CIA and DIA. In fact, already been in Indochina in 60-70-ies and in Central America in the 80’s.
– What is the goal pursued by U.S. intelligence?
– First, the personal enrichment. Secondly, the intelligence services receive huge amounts. This means they can spend at their discretion, without the knowledge of Congress and even the U.S. president. Finally, it allows us to solve political problems. For example, based on common commercial interests to negotiate with the Afghan warlords, “roof” of drug trafficking in its own bailiwick. And yet this is a serious lever of influence on the Kosovo Albanian diaspora, numbering in the EU over a million people. This sort of “fifth column” in the U.S. “old Europe”.
– What are expected consequences for Russia?
– New American channel traffic is an alternative to the old transit routes. Including the route through our country.From Russia, he has no control over, today it controls other. Therefore, the smaller the transit of drugs through Russia, the weaker the drug mafia, which has exits to the external forces.
– And what, before we really controlled the transit of drugs?
– How do you say? In 94 th year in Afghanistan from Pakistan came to the Taliban, who occupied the south. In the 96-m, the Taliban entered Kabul. And two years later they appeared in Kunduz. In Ahmad Shah Massoud then remained only Pandsher and a small area on the border with Tajikistan. In Tajikistan itself after the civil war in power were Kuliabis who were completely dependent on Russia, from our 201 th Division. Massoud is also dependent on Russia. He has been our advisers, that we were supplied, his aircraft was based at the airport in Kulyab. That is, Masood, and Tajiks were kept entirely on Russia. Our influence was predominant. However, even then there were the British in the Pamirs, more precisely, “The Aga Khan IV”. But it was a local phenomenon.Now about “spetstovare. Its main weight has always been and now is still going to Europe via Iran and Turkey.After Tajikistan was never going more than 15 percent.
– And who specifically worked on this?
– It’s not personalities, and trends. Until the year 2000 Russia was not a significant consumer of heroin. Indigent population, and heroin was expensive. Besides, we had no tradition of its use. Therefore, the main part of the “spetstovara” is 25-30 tons per year, the transit was in Europe for the Kosovo Albanians. You see, everything is not easy: from Afghanistan to Tajikistan, then to Russia, and from there yet, and in Europe, in the former Yugoslavia. This was the need of a major organization with great potential, with a serious cover.
– So, these were security forces, the army?
– Why need an army? “The Aga Khan IV” this too has always worked. But then not all the same army.
– What has changed since the year 2000?
– Increased prices for oil, the country appeared bad money, there was a large domestic market. Take “spetstovar” from Tajikistan to Russia is easier than through Russia to Europe. The monopoly and centralization here become redundant. On the contrary, there is effective decentralization, the cellular structure on the basis of many small and medium-sized, predominantly ethnic communities. And those Tajiks. In addition to the Tajiks, this business has to connect Turkmenistan, and at the state level. Geographically, it is profitable: the Caspian Sea, Astrakhan, Azerbaijan. In Azerbaijan went to Afghan drugs from Iran. And through Turkey, until this spring did not blocked Batumi. I think that is temporarily blocked. Ultimately, all this heroin comes to Russia. Azerbaijani diaspora we have is two million Tajiks – one million. There is also the Gypsies – the most frostbitten. In general, ready-dealer network. With money, too, no problem. One building complex of Moscow real estate market are worth! Somewhere year of 2002, the entire drug industry to trample down the English of the MI-6 and DIS – British military intelligence. Not directly, of course. But control is very effective.
– How did this happen?
– In late 2001, the British appeared in Kunduz province. This is their area of responsibility in Afghanistan. There, the distribution of functions in the multinational force, they are responsible for drug trafficking in general throughout the country, not just at home in the north. More precisely, as it is officially sounds, are responsible for combating the cultivation of opium poppies. Not the Americans, namely the British. They began with the fact that the drug had stopped his own country. Heroin for the year grew them in half. This four-fifths of all heroin passed in transit through Tajikistan. Then they felt that this is enough for England, and began to develop the Russian market.
– How?
– Recruited by the major drug lords – prominent public figures in Tajikistan. Those, in turn, affect the Tajik diaspora in Russia – is a complete retail network, with ties purchased cops, security officers, customs. And besides, they have longstanding relationships with some Russian, based in Tajikistan, as in the military and border guards, who, when we withdraw troops from Bosnia and Kosovo, thereby blocking direct access “spetstovara in Europe, began financial problems. Not that they are poorer. They’re just not used to count money, but there had to be considered. In other words, these people can not resist, when the old partners from among the respected Tajiks coming to him with “business” proposals. This is a typical commercial recruitment through intermediaries – a traditional English method.
– It turns out, the British control the drug trade in Russia?
– Yes, indirectly, for heroin by 70 percent. Both wholesale and retail. And make it through the Tajik and Russian citizens who have been recruited on a commercial basis.
– Which exit? How to deal with it?
– Tightening control over the export of acetic anhydride in the Asian countries will not improve the situation radically. The recent arrest Gafoor Sedoy also does not solve all problems. Something to think about the real fight against corruption at Russian customs and law enforcement. But more about that in the current government can only dream of. However, the limited air and rail freight transport in Tajikistan, including for law enforcement agencies, I believe, still possible. This would hinder large shipments. You then need something to do with the migration of both legal and illegal. It would inflict a blow to the dealer network. In general, any means necessary to reduce the influx of Afghan heroin.
– But if there is demand for drugs, it will offer?
– Fighting is still needed. One should study the world experience. There is a point of view, which I really disagree that if the deliver, even temporarily, a screen heroin, will shift the market for cocaine. This happened in the U.S. in the 70-80’s, after their withdrawal from Indochina. Cocaine – is, of course, a poison, but heroin is much worse.
– What is it?
– First, do more harm to health. Second, cocaine is more expensive. Consequently, it is less accessible. Third, we do not have the Colombian diaspora, and in Colombia is not a sufficient number of members of the organization, “roof” Russian seaports. Columbia – this is not Peter, Chekists there be dangerous, there is a war, may kidnap or kill. In general, it turns out the broken circuit less susceptible to the British and American influence. Finally, referred to sea ports, where ships come from Latin America. We were only a few, and the border with Central Asia and Transcaucasia immense. That is, monitoring and control still easier.
– But you said that this view does not agree?
– Of course, disagrees. It would be nice to put a barrier to all drugs. But how to do it, I do not know.
Filed under: Anti-christ, Big Brother, Black Illuminati, Censorship, Dirty Rotten Politics, Drug traffic, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, War | Leave a comment »
– en skammens bauta –
7. mai 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Ris i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB! I massegraven finnes også andre forsvarsløse mennesker som bl.a. Lebensbornbarna og lobotomiofre, – sikkert også andre forsvarsløse ofre for Gaustads grusomheter! Hvorfor markering? En tilfeldighet som så mye annet! Jo, arbeiderpartimannen, legen, psykiateren, sosialpolitikeren og rasehygieneren Johan Scharffenberg (1869 – 1965) skulle denne våren / denne dagen hedres og bekranses som den “store guru han var” ifølge AP! ( – og hvor mange tater-liv og andre liv har JS på samvittigheten (?) – ). Dette likte Romaifolket dårlig, – og jeg skjønner dem meget godt! Romanifolket ville hedre sine egne, – derav minnestund 7. mai hvert år kl. 1500, Ris kirke!
Og i år, 7. mai 2001 – altså 6. gangen, ble det igjen foretatt en offisiell markering, – og undertegnede tipset Akersposten om arrangementet, og Akersposten stilte opp, og hjertelig takk for det!
Det er Gaustad sykehus’ “medisinske” eksperimenter fra rett før og etter krigen som er starttidspunktet, og helt fram til så seint som til midten av 70-tallet som er årsak til at et utall mengde forsvarsløse mennesker ble begravet under en navnløs stein, (massegrav).
Historien til ofrene er hvordan EtterkrigsNorge skulle kvitte seg med de uproduktive og avvikende. Minusvariantene skulle systematisk utryddes m.h.t. arbeidsleire, tvangsskolering, barnehjem og “medisinsk behandling”. Gaustad sykehus er ansvarlig for det siste punktet som også er det mest uhyggeligste! Håper at rett kommer for rett en dag, – og at ofrene kan bli hedret som det de bør.
Psykolog og tidligere forsker Joar Tranøy begynte å interessere seg for massegraven på Ris på begynnelsen av 90-tallet. Han tok kontakt med Gaustad og den daværende direktør. Resultatet ble en avhandling: “Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus” offisiell stensil nr. 64 fra UiO. Joar Tranøy la frem beviser om at 24 prosent av ofrene som ble utsatt for hjerneinngrep mellom 1941 og 1950 døde, – og dette var den direkte årsak til at tilgangen på informasjon fra Gaustad sinnssykehus for Tranøy ble stanset. Kjetil Lund – “Lund-kommisjonen” – ble hentet inn til å forsvare Gaustad sitt standpunkt om å nekte Tranøy innsyn ettervært i Gaustads sykejournalene. Det hele ble for farlig for Gaustad – antagligvis hadde den samme herr Kjetil Lund fått bundet mandat fra Gaustad om hva han skulle komme fram til?
Direktør ved Gaustad, Anne-Lise Bergenheim, har uttalt tidlig på 90-tallet at i hvilken grad CIA og det amerikanske forsvardepartementet har sponset hjerneforskningen ved Gaustad sykehus, kan ta flere måneder å finne ut av for Helsedirektoratet. Og mange dokumenter forefinnes ikke i arkivene, verken på Gaustad eller i Helsedirektoratet, ja, naturlig nok spør du meg! Har almenheten siden fått vite hva som skjedde?
En sentral person i dette bildet er hjernekirurg (leses: hjerneødelegger) Carl W. Semb-Jacobsen! I flere 10-år, 50-, 60- og 70-tallet har han fått hundretusner av dollar fra CIA / FBI for å foreta såkalte stereotaktiske operasjoner med implementering av elektroder i hjernen. Diverse sjefsleger ved Gaustad har søkt i gamle arkiver på sykehuset. Resultater om denne søkningen er ikke kommet almenheten til kunnskap så vidt jeg vet!, – og ja, naturlig nok spør du meg. Modum Bads’ sterke mann (direktør), den kristne Gordon Johnsen, plukket ut sine kasus på ordre fra FBI / CIA m.h.t. LSD-“behandling” og noen av disse ofrene havnet ettervært hos Semb-Jacobsen på Gaustad for hjerneinngrep. Noen døde og ligger antagligvis i Ris’ massegrav!
Jeg kan ikke avslutte dette innlegget uten å komme inn på Gaustads “store sønn”, direktør, lege, psykiater og professor ( – du verden – ) Ørnulv Ødegård. Han var mer enn i 50 år den “store” internasjonale hjerneforskningens far og kontaktperson og stilte dr. Mengele og andre tyske konsentrasjonsleirleger helt i skyggen. Ødegård, helsedirektør Karl Evang og statens overlege i psykiatri Christofer Lohne Knudsen la opp hjerneforskningen i Norge og den fikk høyeste prioritet.
Hva kan disse stilles til ansvar for? Antageligvis mye, – derfor “Lundkommisjonen” på 90-tallet på Gaustad! som nektet videre forskning av psykolog Joar Tranøy!
Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som formann i en komite som skulle lage forslag til ny sinnssykelovgivning, – og Ødegård fremkom med forslag. Og Ødegård trumpet igjennom til fortvilelse fra juristene at ordene “alvorlig sinnslidelse” skulle etter norsk rett være nøyaktig det som lege(ne) fant å legge i begrepet når ofre ble undersøkt! En gang har dette blitt prøvd rettslig, – nemlig i Juklerødsaken da retten skulle vurdere om Juklerød hadde vært “alvorlig sinnslidende”. Vi vet at Juklerød fikk rett i skolesaken 11. august 1995 og som var ene og alene eneste årsaken for tvangsinnleggelse av Juklerød den 22. november 1971.
Apropos Ødegård: Samfunnspartiets Bertram Dybwad Brochman skreiv ei bok “Til Mentalundersøkelse” rett etter krigen hvor han karakteriserte Ødegård som en stor psykopat. Brochman ble dømt til 3,5 års fengsel for landssvik p.g.a en tale han holdt ca. 10. juni 1940 (da kampene i Krigs-Norge opphørte). Ødegård var en av to som skulle mentalundersøke Brochman. Det gikk som det måtte gå. Psykopaten Ødegård kjente ingen nåde. Paradoksalt holdt Brochman den “samme tale” 9. april 1934 uten at noen reagerte, – en kjærlighetstale til det tyske menige folket etter at Hitler kom til makta i Tyskland januar 1933. Brochmans kristne forankring var utslagsgivende! til det tyske folket som ble villfaret av de nye makthaverne.
Med mitt kjennskap til psykiatrien generelt og Gaustad sinnssykehus spesielt, mistenker jeg Gaustad sinnssykehus for å skjule gedigne sannheter om uskyldige ofre som i dag ikke tåler sannhetens lys. Og Gaustad blir beskyttet av systemet; – beskyttet av politikk, psykiatri og rettsvesen, – en særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i “land vi ikke liker å sammenligne oss med”, som man sier det på Tinget. Men i Norge, i moderne tid – og like foran våre øyne? Ja!
Det må være enhver borgers rett til å bekjempe at vårt samfunn blir styrt slik – – – – –
NB! 29. oktober 2001 går sammenslutningen av Lebensbornbarna til rettssak mot Den Norske Stat! Her dukker det sikkert opp mye interessant, – også om hva massegrava på Ris skjuler?
Thore Lie
siviløkonom
Filed under: Censorship, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Sort psykiatri, Systematisk overgrep i Norge | Leave a comment »
På side 6 i VG den 5. desember 1996 er det et helsides oppsett om Gerrit Løberg som ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef i 1994. Fra dette siterer jeg følgende: «Stortingets direktør Hans Brattestå sier til VG at han ikke er kjent med at Stortingets sikkerhetssjef har vært inne til avhør hos Lund-kommisjonen. Dette vil jeg derfor ikke kommentere. Det eneste jeg kan si, er at Løberg orienterte oss om sin bakgrunn da han ble ansatt. Hans kvalifikasjoner gjorde det enkelt å velge ham som sikkerhetssjef, sier Brattestå.»
Jeg tillater meg å spørre Dem, direktør Brattestå: Utgjorde den etterfølgende saken endel av den bakgrunn som Gerrit Løberg orienterte Stortinget om da han ble ansatt som Stortingets sikkerhetssjef, og var den en av de kvalifikasjoner som gjorde det enkelt å velge ham til stillingen?
Og saken er denne: I brev av 10.10.1979 fra Politilegen i Oslo ble arkitekt Eirik Finne av Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer anmodet om å møte opp til en samtale med Politilegen den 19. oktober 1979, – i anledning av at det var reist spørsmål om han var strafferettslig tilregnelig. Eirik Finne hadde med seg to vitner ved fremmøtet, og sammen fremsatte de krav om å få vite hva han hadde gjort seg skyldig i, hvem som sto bak forsøket på å få ham erklært sinnssyk og innesperret i sinnssyke-asyl, samt krav om å få utlevert alle dokumenter i forbindelse med dette forsøket. Men dette ble avslått av politiet. Senere forsøkte Eirik Finne i årevis å få utlevert disse dokumentene uten resultat. Først etter 16 ½ år lyktes det meg å få utlevert saksdokumentene i brev av 2. mai 1996 fra Oslo Politikammer, undertegnet av Unni Fries Stepaschko, politiadjutant.
Dokumentene var åpenbart blitt holdt tilbake i så mange år for at saken skulle bli foreldet. Fordi de avslører at arkitekt Eirik Finne var blitt offer for kriminelle handlinger begått av norske myndigheter. I en rekke av saksdokumentene fremgår det nemlig at dette var en straffesak i hvilken Eirik Finne hadde status som siktet for forbrytelser. Dette er etter straffeprosesslovens § 97 en meget alvorlig rettshandling, som ville ha gitt Eirik Finne bestemte rettigheter, som f.eks. rett til en offentlig forsvarer, dersom han hadde fått vite det den gang i 1979.
Hele saken var en eneste kriminell handling begått av Stortinget, Stortingets Presidentskap og Stortingspresident Guttorm Hansen, i det øyemed å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt og isolert fra samfunnet på politisk grunnlag. Dette fremgår av et brev datert 5. desember 1978 til Det Kgl. Justis- og Politidepartement fra Stortingets presidentskap, undertegnet av Guttorm Hansen, president. Og brevet ble fra Justisdepartementet sendt videre til riksadvokaten og derfra til Eidsivating statsadvokatembeter, som videresendte det til Oslo politikammer, Kriminalavdelingen før det havnet hos Politilegen.
På veien var brevet også en tur innom Kommunaldepartementet, som på den tid var Eirik Finnes øverste arbeidsgiver. Og alle disse «seriøse» instansene godkjente åpenbart Stortingets kriminelle handlinger. Av dokumentene fremgår det videre at alle de her nevnte delinkventene hadde benyttet Gerrit Løberg som sin lakei og håndlanger i forsøket på å få arkitekt Eirik Finne tvangsinnlagt. Dette fremgår av flere dokumenter og spesielt av en rapport datert 15.1.1979, skrevet av politibetjent Gerrit Løberg i Kriminalavdelingen ved Oslo Politikammer.
I denne rapporten har Gerrit Løberg boltret seg i korrupte og kriminelle handlinger for å gjøre sin oppdragsgiver Stortinget til lags, – i den grad at han i sannhet har gjort seg fortjent til sitt Jernkors!!!
Rapporten vrimler av politimessige overtramp, som usannheter, utilbørlig press på andre personer til lovbrudd, etc. Var det denne servile slikkingen av Stortinget, Presidentskapet og Guttorm Hansen som kvalifiserte Gerrit Løberg så sterkt at han ble nærmest selvskreven til stillingen som Stortingets sikkerhetssjef, herr Stortingsdirektør Hans Brattestå?
I går sprang bomben, – eller er dette noen bombe, har vi ikke blitt vant til at overvåkingspolitiet gjør som dem vil – Berge Furre ble overvåket mens han satt i Lund-kommisjonen, en kommisjon som nettopp skulle granske de hemmelige tjenestene.
Finne-saken er trakasering på sitt aller verste og bare viser at vi har politiske fanger her i landet. Og at vi har politiske fanger her i landet, fikk vi et udiskutabelt bevis på den 11. august 1995, da i et brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til Arnold Juklerød som innrømmes at skolemyndightene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. Stortinget ble ført bak lyset, – og som Juklerøds advokat skriver i en pressemelding fra 7. september 95, – «dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende.»
Hadde de lett litte grann Brattestå, så ville det være mulig å finne en annen kandidat som hadde et mer nyansert syn på dette med Menneskeverd, og vært mer lojal mot et sant Demokrati og en Rettsstat som Norge kunne være bekjent av å være. «Let så skal dere finne», står det et visst sted.
Thore Lie, Oslo.
P.S. I hvilken lov står det at Stortinget, Presidentskapet og Stortingspresidenten skal forlange norske vitenskapsmenn tvangsinnlagt i galehus, når de advarer mot farer som truer samfunnet? D.S.
Filed under: Dirty Rotten Politics, Norges kriminelle ledere, Ondt blod i Norge, Sort psykiatri, Systematisk overgrep i Norge | Leave a comment »
Det er i år [1998] gitt ut interessante bøker såvel om krigsårene som om tiden etterpå. Men ennå finnes mange tabubelagte emner, særlig fra de første etterkrigsårene. Et eksempel på reaksjonene når en utenforstående – for ikke å si uforstående – uforvarende snubler borti et tabuområde, så vi tidligere i år da en stortingsrepresentant frenetisk søkte å dekke over at hennes far etter krigen hadde blitt utsatt for konfiskasjon av sine eiendeler.
Dette er et fenomen som visstnok er velkjent i psykologien, når overgrepene er store og langvarige, tar offeret (eller eventuelt offerets nærmeste) overgriperens parti, overbevist om sin egen skyld,
Etterhvert som forskningen i vår nære historie overtas av etterkrigsgenerasjonen vil likevel overgrepene mot enkeltpersoner og grupper få sin behørige plass i Norgeshistorien. Dette til tross for at vi her på berget fortsatt er ganske hardt rammet av en historietradisjon som mange land i Øst-Europa nå har tatt et oppgjør med, nemlig at makteliten bestemmer hva som er en tjenlig historieskrivning.
Hos oss har forsiktige historikere – en stakket stund – konsentrert seg om en nærmere gransking av Kong Sverres motiver for å ta initiativet til en nedskrivning av de norske kongesagaene. Det vil dog neppe ta særlig lang tid før de modigste blant historikerne tar fatt på brennbare emner fra vår egen tid, som for eksempel krigsseilerne, landssvikoppgjøret, utbygging av overvåkningssamfunnet og korrupsjonskulturen.
I sin bok «Dommen» peker Hanna Kvanmo på at Norge var det eneste land som innførte straff for tjenestegjøring i det tyske Røde Kors. Dette er langtfra det eneste eksempel på norsk etterkrigsjustis som objektivt sett må betegnes som tilsidesettelse av elementære rettsprinsipper. I denne artikkelen vil jeg bare belyse en liten flik av et stort bilde som vi hensiktsmessig kan kalle konfiskasjonslovgivningen, men som datidens elite i pakt med Orwellske prinsipper valgte å kalle fiendegodslovgivningen eller erstatningslovgivningen.
I krigens siste år var de allierte blitt enige om å konfiskere all tysk eiendom i allierte land. Gjennomføringen varierte fra land til land. De fleste allierte tok et standpunkt basert på britisk rett, nemlig at privateiendom tilhørende personer med fast bopel i vedkommende land ikke var å anse som fiendtlig eiendom. I Norge og Danmark gikk man hardere til verks. Men bare i Norge gikk myndighetene til det skritt å konfiskere eiendelene til norske borgere som hadde dobbelt (norsk/tysk, norsk/østerriks eller norsk/japansk) statsborgerskap. Den dagjeldende norske statsborgerlov innebar bl.a. at norske kvinner som hadde inngått ekteskap med utlendinger beholdt sitt norske statsborgerskap så lenge de ble boende i Norge. Barn født i Norge av utenlandske foreldre ble automatisk norske ved fylte 22 år dersom de hadde bodd i Norge gjennom hele oppveksten.
Etter alminnelig internasjonal praksis, som også Norge ved Haagkonvensjonen av 1930 hadde forpliktet seg til å følge, kan ikke en person anses som fremmed statsborger i et land hvor vedkommende etter landets egne lover har statsborgerskap. I Danmark, hvor det som ovenfor nevnt ble gjennnomført konfiskasjon av tysk privateiendom, ble personer med dobbelt statsborgerskap unntatt fra konfiska-sjonsbestemmelsene.
I Norge tok den unge juristen Jens Christian Hauge fatt på arbeidet med å bygge opp konfiskasjons-myndigheten, Erstatningsdirektoratet, som dette direktoratets første sjef. Hauge var (etter eget utsagn) Milorgs øverste leder fra 1943 og den drivende kraft bak omorganiseringen som førte til etableringen av Hjemmefrontens sentralle delse rundt årsskiftet 1944/45, hvor han sammen med et par-tre kamerater utgjorde den daglige ledelse, det såkalte Hjulet. Fra våren 1944 var Hauge dessuten medlem av Hjemmefrontens juridiske utvalg, som i det vesentlige beskjeftiget seg med å utarbeide forslag til provisoriske anordninger som skulle oppheve eller endre eksisterende norske lover. Disse anordningene ble så utstedt av Kongen i statsråd i London, angivelig med hjemmel i Elverumsfullmakten. I et juridisk underutvalg til revisjon av okkupasjonslovgivningen satt bl.a. Andreas Schei (senere ekspedisjonssjef i Justisdep., deretter høyesterettsdommer og til sist Norges første sivilombudsmann) og Henrik Bahr (dav. byråsjef i Justisdep.). Andreas Schei hadde sammen med Carl Platou (dav. eksp.sj. Justisdep.) også plass i et underutvalg som kom med forslag om organisering av departementene etter krigen. I krigens siste måneder ble det videre knyttet nære personlige forbindelser mellom Hauge og høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som fremsto som Hjemmefrontens offisielle leder. Etter Einar Gerhardsens tilbakekomst og senere valg til statsminister ble Hauge hans personlige sekretær og fortrolige rådgiver. I den første rene Arbeiderpartiregjeringen etter krigen ble Hauge forsvarsminister. I 1955 var han en kort tid justisminister.
Det siste krigsåret fremsatte Hjemmefronten mange forslag om endringer såvel i straffeloven som i straffeprosesslovgivningen. Et av forslagene gikk ut på å innføre en ny type straff, nemlig tap av norsk statsborgerrett.
I London støtte dette forslaget på betenkeligheter såvel av folkerettslig som av praktisk art og Londonregjeringen utferdiget ingen provisorisk anordning med det ønskede innhold.
Men den tankegang som lå bak Hjemmefrontens forslag var ingenlunde oppgitt. Den 1. august 1945 opplyser daværende byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling, Finn Hiortøy, i et håndskrevet notat at ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen, E.R. Rognlien har meddelt at statsråden ønsker utferdiget forslag til provisorisk anordning om endring av statsborgerlovgivningen. Hiortøy fremsatte også et slikt forslag i det nevnte notatet, men dette forslaget innebar ingen endringer i statsborgerrettighetene til norskfødte borgere. Forslaget falt ikke i smak hos oppdragsgiveren, som neppe var ministeren, idet denne bare satte sine initialer på notatet som tegn på at han hadde sett det.
Justisminister Cappelen hadde selv en fortid som medlem av Hjemmefrontens ledelse, men merkelig nok later det til at verken ministeren, Platou (Justisdepartementets øverste embetsmann), Bahr (ekspedisjonssjef for lovavdelingen) eller Schei (ekspedisjonssjef, muligens overordnet 3. sivilkontor hvor statsborgerloven faglig sett hørte hjemme) følte seg kallet til å gi ordrer om noe utredningsarbeid om spørsmålet. Et maskinskrevet ark uten datering og signering angir noe senere hvilke endringer vedkommende etter landets egne lover har statsborgerskap. I Danmark, hvor det som ovenfor nevnt ble gjennomført konfiskasjon av tysk privateiendom, ble personer med dobbelt statsborgerskap unntatt fra konfiskasjonsbestemmelsene.
I Norge tok den unge juristen Jens Christian Hauge fatt på arbeidet med å bygge opp konfiskasjons-myndigheten, Erstatningsdirektoratet, som dette direktoratets første sjef. Hauge var (etter eget utsagn) Milorgs øverste leder fra 1943 og den drivende kraft bak omorganiseringen som førte til etableringen av Hjemmefrontens sentralle delse rundt årsskiftet 1944/45, hvor han sammen med et par-tre kamerater utgjorde den daglige ledelse, det såkalte Hjulet. Fra våren 1944 var Hauge dessuten medlem av Hjemmefrontens juridiske utvalg, som i det vesentlige beskjeftiget seg med å utarbeide forslag til provisoriske anordninger som skulle oppheve eller endre eksisterende norske lover. Disse anordningene ble så utstedt av Kongen i statsråd i London, angivelig med hjemmel i Elverumsfullmakten. I et juridisk underutvalg til revisjon av okkupasjonslovgivningen satt bl.a. Andreas Schei (senere ekspedisjonssj. i Justisdep., deretter høyesterettsdommer og til sist Norges første sivilombudsmann) og Henrik Bahr (dav. byråsjef i Justisdep.). Andreas Schei hadde sammen med Carl Platou (dav. eksp.sj. Justisdep.) også plass i et underutvalg som kom med forslag om organisering av departementene etter krigen. I krigens siste måneder ble det videre knyttet nære personlige forbindelser mellom Hauge og høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som fremsto som Hjemmefrontens offisielle leder. Etter Einar Gerhardsens tilbakekomst og senere valg til statsminister ble Hauge hans personlige sekretær og fortrolige rådgiver. I den første rene Arbeiderpartiregjeringen etter krigen ble Hauge forsvarsminister. I 1955 var han en kort tid justisminister.
Det siste krigsåret fremsatte Hjemmefronten mange forslag om endringer såvel i straffeloven som i straffeprosesslovgivningen. Et av forslagene gikk ut på å innføre en ny type straff, nemlig tap av norsk statsborgerrett. I London støtte dette forslaget på betenkeligheter såvel av folkerettslig som av praktisk art og Londonregjeringen utferdiget ingen provisorisk anordning med det ønskede innhold.
Men den tankegang som lå bak Hjemmefrontens forslag var ingenlunde oppgitt. Den 1. august 1945 opplyser daværende byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling, Finn Hiortøy, i et håndskrevet notat at ekspedisjonssjefen i Politiavdelingen, E.R. Rognlien har meddelt at statsråden ønsker utferdiget forslag til provisorisk anordning om endring av statsborgerlovgivningen. Hiortøy fremsatte også et slikt forslag i det nevnte notatet, men dette forslaget innebar ingen endringer i statsborgerrettighetene til norskfød-te borgere. Forslaget falt ikke i smak hos oppdragsgiveren, som neppe var ministeren, idet denne bare satte sine initialer på notatet som tegn på at han hadde sett det.
Justisminister Cappelen hadde selv en fortid som medlem av Hjemmefrontens ledelse, men merkelig nok later det til at verken ministeren, Platou (Justisdepartementets øverste embetsmann), Bahr (ekspedisjonssjef for lovavdelingen) eller Schei (ekspedisjonssjef, muligens overordnet 3. sivilkontor hvor statsborgerloven faglig sett hørte hjemme) følte seg kallet til å gi ordrer om noe utredningsarbeid om spørsmålet. Et maskinskrevet ark uten datering og signering angir noe senere hvilke endringer i statsborgerloven som ønskes gjennomført. Fratakelse av statsborgerskapet for personer med norsk og tysk statsborgerskap vesentlig norske tyskgifte kvinner – var her angitt blant ønskemålene.
Etter å ha fått rede på oppdragsgiverens ønskemål, ba Carl Platou om at lovavdelingen måtte få mer tid til å vurdere spørsmålet. Men nå krevde ministeren i en påtegning at saken skulle påskyndes. Det tjener Finn Hiortøy til ære at han ikke befattet seg med saken etter at hans første notat var blitt vraket. Det faglig ansvarlige kontor, 3. sivilkontor, ble ikke konsultert. Oppdraget med å finne juridiske formuleringer for de ønskede endringer gikk til duoen Gunder Egge/Carl Stabel, som skrev de nødvendige notater. Deres arbeid ble bifalt, og i regjeringskonferanse 14. august ble forslaget fremmet og enstemmig tiltrådt av Regjeringen Gerhardsens medlemmer. Den 17. august 1945 ble den provisoriske anordningen fremlagt for Kongen for underskrift, og dermed var det foretatt omfattende og sterkt kvinnediskriminerende endringer i den norske statsborgerlovgivningen.
Da Stortingets protokoll-komite i 1946 gjennomgikk de provisoriske anordninger som var blitt gitt, fant den det «meget tvilsomt» at bestemmelser av denne karakter kunne gis som provisorisk anordning. Men i 1955 ble såvel anordningen som dens konsekvenser godkjent av Høyesterett. Dommen ble utformet av Andreas Schei (RT 1955 s.439 og flg.). Heldigvis står mindretallets (Bergers) votum som et verdig monument over flertallets brudd med såvel Grunnloven som alminnelig anerkjente folkerettsprinsipper.
Og hva var så konsekvensene av den provisoriske anordningen? Her skal vi bare se på en enkelt sak, men eksemplene er mange:
Solveig G. fra Haugesund var datter av en norsk kjøpmann som drev sildeeksport på Tyskland. Solveig arbeidet i forretningen, og etter farens død i 1937 drev hun videre sammen med moren, som var tyskfødt. Under krigen ble Solveig glad i en tysker og overveide ekteskap. Da hun hadde vesentlig formue, søkte hun først råd hos advokat og fikk til svar at det var ingen som helst risiko for problemer, idet Solveig ville ha sitt norske statsborgerskap i behold også etter ekteskapet. Både hun og hennes familie var hederlige i enhver henseende og det var intet å utsette på deres nasjonale holdning. Paret giftet seg og fikk en sønn. Våren 1945 falt Solveigs ektemann i krigen slik at hun var enke da freden kom. Da kom også Erstatningsdirektoratets folk og beslagla alle Solveigs eiendeler, til og med møblene. Gangklærne fikk hun aller-nådigst beholde. Det var ikke bare Solveig selv som ble rammet. Hennes to år gamle sønn hadde fått fødselsdagsgaver og julegaver med i alt 600 kroner som sto på bankbok i hans navn. Også denne «fiendeeiendom» la Erstatningsdirektoratet beslag på. Beslaget ble opprettholdt i alle rettsinstanser. Den endelige avgjørelse falt i 1955.
Ikke nok med at Solveig ble fratatt alle sine eiendeler. Som fiendtlig statsborger ble hun også fratatt retten til å bo i sitt fødeland. I USA fant hun et fristed, og der bor hun fremdeles.
Den skånselløse kampen mot enker og farløse barn påførte ofrene skader som aldri kan leges. Det er et trist faktum. Men for den som er interessert i å finne årsaken til at vi nå sitter opp til halsen i offentlig fiksekultur og svart privatøkonomi er kampens seierherrer av større interesse. Frigjøringsdagenes massive overgrep mot forsvarsløse kvinner skyldtes angivelig «folkets raseri». Senere forskning har vist at det tyske folks raseri under Krystallnatten var meget velorganisert. Spørsmålet er om det skyldes tilfeldigheter at det norske raseriet tilsynelatende var mindre i distrikter der Hjemmefrontens organisasjon sto svakt. Svaret på dette og mange andre spørsmål ligger på historiens mørkeloft, skjult under tykke lag av spindelvev.
Spindelvev har selvsagt også en opprinnelse og en funksjon. Det er kunstferdige nettverk som edderkoppene skaper med sin egen kropp og som tjener som dødsfeller såvel for inntrengere som for de insektene som edderkoppene lever av. Hele tiden lager nye generasjoner av edderkopper stadig nye nettverk.
Mange av oss som er født etter krigen har hatt vanskelig for å forstå norske myndigheters uvilje mot å gi tyskgifte kvinner tilbake det norske statsborgerskapet om andre utenlandskgifte har fått uten videre dikkedarer i forbindelse med gjennomføring av internasjonal og nasjonal likestillingspolitikk. En gjennomgang av materiale fra Erstatningsdirektoratets arkiver vil antakelig gjøre det lettere å forstå at det er både juridiske og økonomiske, men ikke minst personrelaterte grunner til denne uviljen. Kanskje kan en slik gjennomgang også bidra til å forstå hva Ronald Bye refererer til når han snakker om kameraderikulturen, ikke bare i Arbeiderpartiet, men i hele etterkrigstidens samfunnsliv.
De store samfunnsedderkoppene bruker ikke sin tid til å installere boblebadekar eller holde vaffelkakeselskaper. De bygger opp etterretningsapparatet og byråkratier og utpeker sine venner til nøkkelstillinger i domstolene, på universitetene og i de politiske partiene. De skriver lovtekster og forskrifter som tjener deres evinnelige maktbegjær og deres samarbeidspartneres økonomiske interesser (og bare småedderkopper som Arve Johnsen skryter av det etterpå).
De virkelige edderkoppene sitter i skjul mens de trekker i trådene. Når de værer fare, forsvinner de kløktige edderkoppene ned i en sprekk mens fluer og andre insekter som allerede sitter i nettet blir ofre i rengjøringsprosessen. Slik havner de rene ubetydeligheter under offentlighetens nådeløse søkelys mens media kappes om å rose seg selv og hverandre for hvor flinke de er til å rydde opp. Under den velpolerte overflaten, Den Store Enigheten, ligger det grumsede underlaget som Guri Hjeltnes såvidt har pirket borti i sin bok om avisoppgjøret, og enhver redaktør vet hva det absolutt ikke lønner seg å skrive om.
Men årets bøker bærer bud om at det ulmer i krefter som mener tiden kan være inne til å foreta en virkelig storrengjøring. Kanskje kampen mot edderkoppkulturen kan bli 1990-årenes store sak.
Denne artikkel stod første gang på trykk i avisen “Folk og Land” Nr. 5. 1998. Takk til Dag Hiåsen for å finne den frem fra arkivet.
Filed under: Censorship, Dirty Rotten Politics, Essential History, Hidden History, Norge i verden, Norges kriminelle ledere, Sort psykiatri, Surveillance, Systematisk overgrep i Norge, War | Leave a comment »
En massegrav som er et av de mørkeste kapitlene i norsk etterkrigshistorie befinner seg midt i Oslo. De ukjente ofrene graven rommer har dødd av medisinske eksperimenter ble benyttet i uten deres vitende og vilje.
7. april 1996 la Aud Bodil Øyhus og Harald Viborg Martinsen ned krans på de ukjente taternes massegrav på Riis i Oslo. Dette var den første offisielle markering av taterfolket som døde under den store forfølgelsen. NB ! I massegraven finnes også andre forsvarsløse ofre for Gaustad Psykiatriske Sykehus sine grusomheter. Hvorfor markering ? En tilfeldighet som så mye annet ! Jo, arbeiderpartimannen, legen, psykiateren, sosialpolitikeren og rasehygieneren Johan Scharffenberg (1869 – 1965) skulle denne dagen hedres som den ”store guru han var” ifølge Arbeiderpartiet ! ( – og hvor mange tater-liv og andre liv har Scharffenberg på samvittigheten ?). Dette likte Romanifolket dårlig – og jeg skjønner dem meget godt ! Romanifolket ville hedre sine egne – derfor er det blitt arrangert minnestund 7. mai hvert år kl. 15.00 i Riis kirke siden 1996. Om 3 måneder, 7 mai 2010, vil arrangementet på nytt vil avholdt.Det er Gaustad sykehus’ ”medisinske” eksperimenter fra rett før og etter krigen som er starttidspunktet, og helt fram til så seint som på midten av 1970-tallet som er årsak til at et utall forsvarsløse mennesker er blitt begravet i en massegrav under en navnløs stein.
Historien til ofrene er hvordan EtterkrigsNorge skulle kvitte seg med de uproduktive og avvikende. Minusvariantene skulle systematisk utryddes gjennom arbeidsleire, tvangsskolering, barnehjem og ”medisinsk behandling”. Gaustad sykehus er ansvarlig for det siste punktet som også er det mest uhyggelige ! Håper at rett kommer for rett en dag, og at ofrene kan bli hedret som de bør.
Psykolog og tidligere forsker Joar Tranøy begynte å interessere seg for massegraven på Riis på begynnelsen av 90-tallet. Han tok kontakt med Gaustad sykehus og den daværende direktøren. Resultatet ble en avhandling: ”Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus” offisiell stensil nr. 64 fra UiO. Joar Tranøy la frem beviser om at 24 prosent av ofrene som ble utsatt for hjerneinngrep mellom 1941 og 1950 døde, og dette var den direkte årsak til at tilgangen på informasjon fra Gaustad sinnssykehus til Tranøy ble stanset. Kjetil Lund – (fra ”Lund-kommisjonen”) – ble hentet inn til å forsvare Gaustad sykehus sitt standpunkt om å nekte Tranøy videre innsyn i Gaustad’s sykejournaler. Det ble ble for farlig for Gaustad – antageligvis hadde den samme herr Kjetil Lund fått bundet mandat fra Gaustad om hva han skulle komme fram til ?
Direktør ved Gaustad, Anne-Lise Bergenheim, har uttalt tidlig på 90-tallet at i hvilken grad CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet har sponset hjerneforskningen ved Gaustad sykehus, kan ta flere måneder å finne ut av for Helsedirektoratet. Og mange dokumenter forefinnes ikke i arkivene, verken på Gaustad eller i Helsedirektoratet. Ja, naturlig nok spør du meg ! Har almenheten siden fått vite hva som skjedde ?
En sentral person i dette bildet er hjernekirurg (leses: hjerneødelegger) Carl W. Sem-Jacobsen ! I flere tiår, på 50-, 60 og 70-tallet har han fått hundretusener av dollar fra CIA / FBI for å foreta såkalte stereotaktiske operasjoner med implementering av elektroder i hjernen. Diverse sjefsleger ved Gaustad har søkt i gamle arkiver på sykehuset. Resultater av denne søkningen er ikke kommet almenheten til kunnskap så vidt jeg vet ! – Og ja, naturlig nok spør du meg.
Modum Bad’s sterke mann (direktør) den kristne Gordon Johnson, plukket ut sine kasus på ordre fra FBI /CIA mht. LSD-”behandling” og noen av disse ofrene havnet etter hvert hos Sem-Jacobsen på Gaustad for hjerneinngrep. Noen døde og ligger antageligvis i massegraven på Riis.
Nevnes må også Gaustad’s ”store sønn” direktør, lege, psykiater og professor ( – du verden – ) Ørnulv Ødegård. Han var i mer enn 50 år den ”store” internasjonale hjerneforskningens far og kontaktperson og stilte dr. Mengele og andre tyske konsentrasjonsleirleger helt i skyggen. Ødegård, helsedirektør Karl Evang og statens overlege i psykiatri Christoffer Lohne Knudsen la opp hjerneforskningen i Norge og den fikk høyeste prioritet. Hva kan disse stilles til ansvar for ? Antageligvis mye, derfor ”Lundkommisjonen for Gaustad” på 90-tallet som nektet psykolog Joar Tranøy å utføre videre forskning om hva som hadde funnet sted.
Ørnulv Ødegård ble oppnevnt som formann i en komité som skulle lage forslag til ny sinnssykelovgivning, og Ødegård fremkom med forslag. Ødegård fikk trumfet igjennom til fortvilelse for juristene at ordene ”alvorlig sinnslidelse” skulle etter norsk rett være nøyaktig det som lege(ne) fant å legge i begrepet når ofre ble undersøkt ! En gang har dette blitt prøvd rettslig, nemlig i Juklerødsaken da retten skulle vurdere om Juklerød hadde vært ”alvorlig sinnsslidende”. Vi vet at Juklerød fikk rett i skolesaken 11. august 1995, som ene og alene var årsaken til tvangsinnleggelsen av Juklerød den 22. november 1971.
Apropos Ødegård: Samfunnspartiets Bertram Dybwad Brochmann skrev en bok med tittelen ”Til mentalundersøkelse” rett etter krigen hvor han karakteriserte Ødegård som en stor psykopat. Brochmann ble dømt til 3,5 års fengsel for landssvik pga. en tale han holdt ca. 10 juni. 1940 (da kampene i Krigs-Norge opphørte). Ødegård var en av to som skulle mentalundersøke Brochmann. Det gikk som det måtte gå. Psykopaten Ødegård viste ingen nåde. Paradoksalt nok holdt Brochmann den ”samme tale” 9. april 1934 uten at noen reagerte, – en kjærlighetstale til det menige tyske folket etter at Hitler kom til makta i Tyskland i januar 1933. Brochmanns kristne forankring var utslagsgivende ! til det tyske folket som ble ledet i villfarelse av de nye makthaverne.
Med mitt kjennskap til psykiatrien generelt og Gaustad sinnssykehus spesielt, mistenker jeg Gaustad sinnssykehus for å skjule gedigne sannheter om uskyldige ofre som i dag ikke tåler sannhetens lys. Og Gaustad blir beskyttet av systemet; beskyttet av politikk, psykiatri og rettsvesen – en særdeles uhellig treenighet. En treenighet vi finner i ”land vi ikke liker å sammenligne oss med”, som man sier det på Stortinget. Men i Norge, i moderne tid – og like foran våre øyne ? Svaret er JA !
Det må være enhver borgers rett å bekjempe at vårt samfunn blir styrt slik –
I dag praktiseres myndighetenes forsøk på å skjule omfanget av de kriminelle overgrepene bl.a. på følgende måte: Antallet ofre som befinner seg i massegraven er hemmelig. Navnene på de som befinner seg i massegraven er hemmelig. Men i tilfeller hvor en som er nær familie med et av ofrene mistenker å ha f.eks. sin mor eller sin bestefar liggende i massegraven kan det gjøres en konkret forespørsel til Gaustad sykehus av typen: ”Befinner N.N. seg i massegraven ?” Dette vil bli besvart bekreftende eller avkreftende.
av Thore Lie
Fra: http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/hva-skjuler-massegraven-ved-gaustad/
Se også IHS: http://www.fritanke.no/REPORTASJE/2007/Jobber_pa_oppdrag_for_giverne/roads.virginia.edu/
Filed under: Anti-christ, Big Brother, Black Illuminati, Censorship, Culture, Dirty Rotten Politics, Essential History, Health, Norges kriminelle ledere, Occultism, Ondt blod i Norge, Science of the Mind, Sort psykiatri, Surveillance, Systematisk overgrep i Norge | Leave a comment »
Club of Now 